Vårt matematikknivå

[daofeishi]

Jeg beklager å ta opp et tema som har vært oppe til diskusjon mange ganger før. Likevel fikk jeg meg en kraftig støkk når en kjenning av meg viste meg disse to sammenlikningene, og jeg følte at dette også kunne være av interesse å vise her.

Detteer en standard avgangsprøve i matematikk for elever i norsk 10. klasse. 3-poengsoppgavene er her beregnet på de sterkeste studentene.

Sammelign så denne testen med en diagnostiseringsprøve for studenter i det som tilsvarer 6. klasse i Singapore: Denne testen er ment for de svakere studentene, og denne er ment for de sterkere. (Alle testene finnes her.)

Dette er ikke ment til forkleinelse for den ene eller andre part. Det vi ser her er helt klart to ytterpunkter i skolepolitisk sammenheng. Det er heller ikke meningen å egge til ny debatt. Men det er kanskje verdt å ha i bakhodet når vi går til urnene om noen dager. (Eller for de som ikke kan det ennå - når foreldre og kjenninger går )

[ingentingg]

Tilsvarer 6.klasse i Singapore 6.klasse i Norge?

Her er link til nasjonale prøver i matematikk for et par årstrinn.
http://www.utdanningsdirektoratet.no/te ... spx?id=625

[Charlatan]

Det er skremmende å se forskjellene når de er så store og åpenbare!
Men jeg har hørt at de i mange steder i Asia velger ut elever som eksellerer på visse områder og styrker deres kompetens på de områdene. Jeg vet ikke om dette hender i Songapore, men det er verdt å nevne. Dessuten er det ofte man sammenligner elever i Singapore med elever i Norge på områder elevene i Singapore har spesialisert seg i. Likevel er det ikke en unnskyldning for gjennomsnittsnivået er mye høyere der enn her.

Kunne du vise tester som tilsvarer videregående skoler i Norge, 1. 2. og 3. trinn? Hadde vært morsomt å sett

Ingentingg: Jeg tipper Daofeishi mente at nivået tilsvarer alderstrinnet i 6.klasse i Norge, og ikke kompetansenivået(!)

.
.
.

(Ikke stem SV)

[arildno]

Denne nivåforskjellen er fullstendig korrekt.
En bekjent av meg som har arbeidet som lektor i Norge var en gang på studietur til en landsbyskole i Kina, altså ikke en spesiell eliteskole.

10-11-åringene der holdt på med (heltallige) potenser&røtter av høyere orden, og hadde ikke noen problemer med det. Dessuten

Dette er egentlig først introdusert i sen ungdomskole/videregående skole her i Norge.

[Magnus]

Jeg føler utdanningen (i hvert fall for min del) gikk fint hele barneskolen. Der lærte jeg en del grunnleggende matematikk, og språk. Problemet ligger vel mer i ungdomsskolen, der man egentlig ikke lærer så mye mer enn at gruppearbeid er slapt og kjedelig. Så hvis vi skal øke kunnskapene her til lands føler jeg meg sikker på at undomsskolen er stedet å starte. Nå vet jeg ikke hvordan tilbudet er på VGS nå, med "Teoretisk" og "Praktisk", men virker som om det er mulig å få lært seg en del i hvert fall.. Enkelte heldiggriser går jo også på skoler som setter opp fag i differensiallkninger o.l!

[Charlatan]

Jeg mener nå at 1T og 1R er et lite tilbakesteg fra 1MX og 2MX, de har utelukket mye av det materialet som var i MX bøkene, og det føles ikke som de har lagt til noe særlig mer, eller forbedret noen av de resterende emnene, selv om polynomdivisjon var et fint tema å starte 1R med.

[=)]

jeg synes de undervuderer elevene betraktelig, vi kunne hatt sinus og cosinus på ungdomsskolen, samt tusen (kanskje litt mye?) andre ting mye tideligere. Det er så utrolig stillestående på grunnskolen, det gjør (synes nå jeg da) at matematikken blir mer uinteressant og kjedelig.

[daofeishi]

jeg synes de undervuderer elevene betraktelig, vi kunne hatt sinus og cosinus på ungdomsskolen, samt tusen (kanskje litt mye?) andre ting mye tideligere. Det er så utrolig stillestående på grunnskolen, det gjør (synes nå jeg da) at matematikken blir mer uinteressant og kjedelig.

Helt enig. Min mening:

Jeg synes algebra bør inn allerede på barnetrinnet, så løsning av lineære likningssystemer er forstått ved påbegynt ungdomsskole. Areal og volum av mer "kompliserte" figurer likeså - som sirkler, kuler, parallellogram, trapeser.

Så kunne løsning av annengradslikninger og likninger av høyere orden få plass på ungdomsskolen. Her burde vi og få inn polynomdivisjon og faktorteoremer. Trigonometri kunne gjort seg, og jeg mener til og med enkel differensialrekning/integrasjon kunne fått plass mot slutten av ungdomsskolen. (Polynomer, enkle trigonometriske funksjoner, logaritmer). Potenser og logaritmer burde innføres tidlig - og problemløningsverktøy som aritmetiske/geometriske rekker. Og hva med kjeglesnitt?

Elers så synes jeg og enkel fysikk og kjemi burde inn på ungdomsskolen igjen - Newtons lover er helt greie for en 9./10.-klassing å forstå. Og alt det der vil gå fint når trigonometrien er på plass. "On a different note" mener jeg og hybridfaget samfunnsfag bør fjernes til fordel for historie og geografi på ungdomsskoletrinnet. Og hva med valgfag i enkel tallteori/problemløsing?

Er dette å sikte for høyt? Det er vanskelig si slikt i ettertid, men jeg tror jeg hadde syntes mattetimene var mye mindre monotone om dette var på pensum.

Tenk hva videregående kunne by på da på realfagsfronten - introduksjon til lineær algebra, differensiallikninger og hardere kalkulus, introduksjon til abstrakt algebra? - og bruk av kalkulus som problemløsningsverktøy i kjemi og fysikk.

*Drømme*

[JonasBA]

Er dette å sikte for høyt? Det er vanskelig si slikt i ettertid, men jeg tror jeg hadde syntes mattetimene var mye mindre monotone om dette var på pensum.

Ja, dette virker veldig høyt. Jeg her helt enig, nivået er ekstremt lavt, men det er fordi de fleste synes realfag er kjempe-kjipe. I dag er ikke kunnskap verdsatt og da er det rimelig optimistisk å tro at man kan presse mer inn i de som ikke har noe interesse av det. Vel, det er egentlig i alles interesse å lære. Kule gutte-gjengen på ungdomsskolen vet bare ikke hva som er best for dem selv enda.

Innfør disiplinering på skolen, innfør disiplinering på skolen! *heie*

[adastra]

Det er ekstremt viktig at noe skjer i barneskolen angående realfagene. Det at man ikke skal lære tall før etter et halvt år i barneskolen viser hvor lave forventninger man har til barna. Dessuten må man bli flinkere til å ha differensiert undervisning (måtte enhetsskolen brenne). Er du god i ett fag, skal du ikke bli holdt tilbake fordi du kan bli flinkere enn resten av klassen.

Like viktig som å øke pensum og stille flere krav, er det å sikre rekrutteringen av realfagslektorer i den videregående skolen. På min skole er i hvert fall halvparten av realfagslektorene over 50 år. Når realister er så ettertraktet i det private næringslivet, vil vi slite med å få inn nye lærere. Norsk skole vil slite dersom man ender opp uten kvalifiserte lærere.

[Razormind]

Mitt skrekkeksempel fra ungdomsskolen var hvertfall det at jeg ikke fikk lov til å gange med f eks 0,85 for å trekke en 15% rabatt av en vare, dette med begrunnelsen at det var videregåendemateriale. jeg fikk rett og slett trekk for å ikke bruke formelen... Regelryttere?

I tillegg er det nok stor forskjell på norsk og utenlandsk skole. Har en kamerat som kom fra statene da han skulle begynne i åttende. Da hadde han allerede nok mattekunnskaper til ikke å måtte gjøre noe gjennom hele ungdomsskolen.

[Janhaa]

daofeishi jeg synes de undervuderer elevene
Tenk hva videregående kunne by på da på realfagsfronten - introduksjon til lineær algebra, differensiallikninger og hardere kalkulus, introduksjon til abstrakt algebra? - og bruk av kalkulus som problemløsningsverktøy i kjemi og fysikk.
*Drømme*

Jeg er jo i utgangspunktet enig med deg, i drømmene altså. Men siden jeg sjøl underviser på vgs - vet jeg dessverrre at dette er nærmest utopi. Du skulle bare visst hva de sliter med, og hvordan interessen og innstillingen er !

[Janhaa]

Kule gutte-gjengen på ungdomsskolen vet bare ikke hva som er best for dem selv enda.
Innfør disiplinering på skolen, innfør disiplinering på skolen! *heie*

ENIG, du har helt rett.

[Magnus]

Vi bør ha matteskoler!

Fra http://www.underdusken.no/dusker/html/0004/Matte.html

Etter hvert ble jeg en del av en gruppe elever som ble samlet to ganger i uka, fire-fem timer om gangen, for å trene matteferdighetene. Og i tenårene valgte jeg å begynne på en matematisk skole.

Eugenia tror at skolesystemet kan være noe av årsaken til at russiske elever oppnår bedre resultater i matte-OL enn norske elever.
– Ettersom jeg forstår blir man mer pushet på i det russiske skolesystemet. Det er ikke noen grunn til at russiske elever skal være bedre i matematikk enn norske, for det er ikke så veldig vanskelig å trene opp matteferdigheter. Matte er et internasjonalt fag som mennesker over hele verden har like store forutsetninger for å bli gode i, sier Eugenia.

[catrine]

Mitt skrekkeksempel fra ungdomsskolen var hvertfall det at jeg ikke fikk lov til å gange med f eks 0,85 for å trekke en 15% rabatt av en vare, dette med begrunnelsen at det var videregåendemateriale. jeg fikk rett og slett trekk for å ikke bruke formelen... Regelryttere?

I tillegg er det nok stor forskjell på norsk og utenlandsk skole. Har en kamerat som kom fra statene da han skulle begynne i åttende. Da hadde han allerede nok mattekunnskaper til ikke å måtte gjøre noe gjennom hele ungdomsskolen.

^^ Det sitter faktisk en del norske ungdommer som har nok mattekunnskaper når de begynner på ungdomsskolen til å egentlig ikke måtte gjøre noe (de kan kanskje ikke alt, men tilegner seg kunnskapen så fort at de ikke trenger å jobbe noe med det).

Problemet er rett og slett av nivået er lagt slik at det skal passe for alle, husker vi gjennomgikk likninger med to ukjente i nesten 2 måneder, bare fordi et par elever syntes det så vanskelig ut, og nektet å forstå det i 10.ende klasse.. Det er for dårlig.

På min skole hadde vi heldigvis et samarbeid med den videregående skolen, slik at de som var flinke i matte fikk begynne der på 1MX når de gikk i 10.ende.. Det hjalp jo en del, men 8. og 9. klasse var fortsatt kjedelig.