Da jeg gikk på VGS fikk jeg stadig høre fra lærere at pensumet krympet, og at oppgavene ble lettere.
Nå går jeg på universitetet, og syns det virker som om eksamen noen år tilbake er vanskeligere enn de nye, selv om pensumet har vært relativt stabilt.
Har tatt en eksamen i år på universitetsnivå, og ble skikkelig overasket over hvor enkel den var. Jeg hadde sett på gamle eksamener i forkant.
Jeg lurer på hva dere tror? Er det slik at kravene blir lavere og lavere?
Matematikknivået i Norge
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Jeg tror det bare er du som blir flinkere i matte 
... synes i alle fall verden rundt meg virker mer og mer enkel (spesielt det med matte).
Men skjønner du mener at matten rent objektivt har blitt lettere. Selv synes jeg de oppgavene som er på UiO virker ganske stabil.
Men hvem vet...kanskje prøver de som vanlig å presse folk gjennom matte. Noe jeg har lagt merket til ved UiO er at det er utrolig lett å komme inn, men ikke så mange som takler det. Er ikke sikker men har hørt at drop % for første året er godt over 50% (nærmere 70?)
... synes i alle fall verden rundt meg virker mer og mer enkel (spesielt det med matte).
Men skjønner du mener at matten rent objektivt har blitt lettere. Selv synes jeg de oppgavene som er på UiO virker ganske stabil.
Men hvem vet...kanskje prøver de som vanlig å presse folk gjennom matte. Noe jeg har lagt merket til ved UiO er at det er utrolig lett å komme inn, men ikke så mange som takler det. Er ikke sikker men har hørt at drop % for første året er godt over 50% (nærmere 70?)
Det er mange som stryker på innføringsemnene... tror det er cirka 30% stryk på UIO's emne i kalkulus.Zoiros skrev:Jeg tror det bare er du som blir flinkere i matte
... synes i alle fall verden rundt meg virker mer og mer enkel (spesielt det med matte).
Men skjønner du mener at matten rent objektivt har blitt lettere. Selv synes jeg de oppgavene som er på UiO virker ganske stabil.
Men hvem vet...kanskje prøver de som vanlig å presse folk gjennom matte. Noe jeg har lagt merket til ved UiO er at det er utrolig lett å komme inn, men ikke så mange som takler det. Er ikke sikker men har hørt at drop % for første året er godt over 50% (nærmere 70?)
Det kan jo si noe om at nivået i videregående opplæring er for lavt, muligens. Dette er tross alt et fenomen man finner igjen ved flere skoler, selv om det såklart er mindre av det ved teknologistudiene ved NTNU f.eks, der opptakskravene er endel tøffere.
Men det kan jo også si at utdanningssystemet i Norge er for optimistisk med tanke på hvor mange som har noen sjanse til å utdanne seg innen matematikk...
Tror egentlig det er der skoen trykker... all ungdom i skolen blir liksom foret med at det er så fint å bli realist, for vi trenger mange realister i fremtiden, og det er masse jobber (og penger) å hente der.
Men jeg tror at for å klare det, så må du være interessert. Og etter min oppfatning, så hjelper ikke disse kampanjene særlig på interessen til ungdommen. Ikke den genuine interessen for realfag i seg selv.
Når de prøver å vekke interesse ved å undervise "fysikk og kjemi med fart i" (masse kule smell etc), så tror jeg egentlig folk får et feil inntrykk av hvordan det er å studere realfag.
Det er for det meste som å sitte på et bibliotek. Det er ikke som å leke "Mythbusters"...
Jeg kjenner til flere studenter jeg, som sier de ikke har noen interesse for matematikk og realfag. De er jo tross alt ikke "nerder". De er bare interessert i å få seg en bra karriere, en god jobb med høy lønn.
Blant de noen studenter ved mastergradsstudiene i teknologi ved NTNU.
Jeg syns ikke det er så "forferdelig" i seg selv, eller "umoralsk", men for meg så illustrerer det godt mange menneskers motivasjon til å bli realister...
Og da er det ikke rart det er mange som stryker etter min mening.
Så sant så sant. For min del synes jeg ikke matte er verdens artigste fag. (Selv om at det skal sies at jeg har blitt mer glad i det etter som jeg har studert det). Ser på det mer som norsk er til historie. Du er nødt til å kunne det for å dra nytte av det virkelige faget du skal studere - f.eks. fysikk eller hva enn man skulle ønske.
Samfunnet vårt er jo bygd på realfag, så egentlig synes jeg det er paradoksalt at ikke flere har en naturlig anliggende for å være motivert til det. Synes egentlig det er litt arrogant å dra nytte og leve i et teknologi-samfunn uten at man i det minste reflekterer respekt for realfag. (jff nerdestempel osv.)
Hvilke tiltak bør man se etter for å øke realfag interessen, synes dere?
Samfunnet vårt er jo bygd på realfag, så egentlig synes jeg det er paradoksalt at ikke flere har en naturlig anliggende for å være motivert til det. Synes egentlig det er litt arrogant å dra nytte og leve i et teknologi-samfunn uten at man i det minste reflekterer respekt for realfag. (jff nerdestempel osv.)
Hvilke tiltak bør man se etter for å øke realfag interessen, synes dere?
Det har ingenting med arroganse å gjøre. Det er UVITENHET.Zoiros skrev:Så sant så sant. For min del synes jeg ikke matte er verdens artigste fag. (Selv om at det skal sies at jeg har blitt mer glad i det etter som jeg har studert det). Ser på det mer som norsk er til historie. Du er nødt til å kunne det for å dra nytte av det virkelige faget du skal studere - f.eks. fysikk eller hva enn man skulle ønske.
Samfunnet vårt er jo bygd på realfag, så egentlig synes jeg det er paradoksalt at ikke flere har en naturlig anliggende for å være motivert til det. Synes egentlig det er litt arrogant å dra nytte og leve i et teknologi-samfunn uten at man i det minste reflekterer respekt for realfag. (jff nerdestempel osv.)
Hvilke tiltak bør man se etter for å øke realfag interessen, synes dere?
Medlemmer i familien min er sånn... de lurer på hvorfor jeg studerer matematikk, og jeg har da fått høre at jeg "ikke gjør noe nyttig". Altså noe som er til nytte for samfunnet.
Husker en samtale jeg hadde med min stemor. Hun ser veldig mye på TV, ikke sant. Hun sa at hun ikke skjønte hva folk skulle med matte. Så jeg sa jo enkle faktum at det ikke vært noen TV å titte på om vi ikke hadde hatt matte. Hun arbeider mye med datamaskiner og internett i jobben, og dermed slang jeg med at slike ting ikke engang ville være en fantasi hadde det ikke vært for matematikk.
Hun skjønte rett og slett ikke sammenhengen.
Så gikk denne serien "Numb3rs" på TV da. Hun hadde sett episoden der mattemannen (en av hovedrollene) forklarte dette med eksponentiell vekst. Husker ikke helt hvilket eksempel han brukte, men det er jo velkjent for matematikere at om du legger to kronestykker på en rute i en sjakkbrett, så 2^2=4 i det neste, så 2^3=8 i det neste, og fortsetter til brettet er fyllt, så vil stabelen rekke forbi månen. Mulig det var enda lenger, jeg gidder ikke regne det ut nå.
Hun mente dette bare var tull. Det var jo tross alt bare en serie som var skapt for å underholde mennesker, og følgelig var det like lite usannsynlig som "Hersker-ringen" i LOTR.
Så jeg prøve å argumentere for at det var tilfelle, uten hell.
Nå er dette det mest ekstreme tilfellet jeg har vært ut for da. Hun er altså min stemor, og jeg er student i høyere utdanning...
Men de fleste i min familie skjønner likevel ikke poenget. For å prøve å forklare hva jeg driver med, så har jeg vist frem hvordan man finner summer av konvergente rekker, f.eks.
Selve tankegangen har de ikke sjanser til å forstå (selv om det ikke er særlig vanskelig i forhold til andre ting innen matematikk (etter min mening)).
Men de forstår ikke hva det skal brukes til heller. Syns det virker på meg som de syns jeg driver med noe ala en prest. Noe helt unyttig (etter deres (og min) mening), men som likevel blir verdsatt.
Det er vanlig blant folk å oppfatte matematikere og andre realister som virkelighetsfjerne "bokormer".
Sånn jeg ser det, er matematikk/realfag paradoksalt nok det studiet som i høyest grad har noe å gjøre med virkeligheten.
Det å skjønne hva som skjer med kroppen når en bil bråbremser, det kan jo alle oppfatte. Men det er bare mennesker med fysisk utdannelse som forstår hvorfor.
Hvorfor kroppen blir slynget fremover ved sammenstøtet, mens vi ikke merker noe på kroppen ellers, selv om vi kjører i 200 km/t, er noe som bare kan forklares med Newtons lover og matematikken som et redskap rundt dette.
Jeg er så hjertens enig. Når andre elever spør, hva har du valgt for neste år? Hvis man svarer, "realfag", så blir motsvaret " å herregud, er du også en sånn nerd, eller?"
Realfag blir over alt sett på som en "nerdete" utdanningsretning. Likevel vel velger over 50% av alle elevene på min skole Matematikk, fysikk og kjemi. Selv om de fleste ikke liker faget noe særlig. Det er på grunn av disse forbannede ekstrapoengene man får fra det.
Ekstra studiepoeng er jo bra å ha...
Men at realfag blir "diskriminert" av elever i Norge, er ikke hovedproblemet mener nå jeg.. Hvis man skulle sammenligne en eksamensoppgave på et universitet i Norge, med en eksamensoppgave i Kina, ville Norge ha bleknet. Nivået er mye, mye høyere. Det er en naturlig forklaring så klart:
Kina har flere innbyggere (!), de kan filtrere ut de som ikke viser seg eksepsjonelt flinke i realfag, og fremme de beste av de beste, som likevel er en hel haug. De har en mye større godtepose å velge i fra. Norge må derimot gjøre hva vi kan så Alle har muligheten for å studere matte videre. Vi krever lite av hver enkelt, så vi vil ha et større antall realfagsstudenter.
Men når nivået synker så drastisk at de som egentlig ikke liker matte, likevel kommer seg godt gjennom studiene er det noe galt. Vi kan ikke måles med mange utenlandske studenter på samme alder. Nivået synker; så det kan komme til å være inkompetanse blant arbeidere som f.eks ingeniører og slikt i Norge i framtiden.
Realfag blir over alt sett på som en "nerdete" utdanningsretning. Likevel vel velger over 50% av alle elevene på min skole Matematikk, fysikk og kjemi. Selv om de fleste ikke liker faget noe særlig. Det er på grunn av disse forbannede ekstrapoengene man får fra det.
Ekstra studiepoeng er jo bra å ha...
Men at realfag blir "diskriminert" av elever i Norge, er ikke hovedproblemet mener nå jeg.. Hvis man skulle sammenligne en eksamensoppgave på et universitet i Norge, med en eksamensoppgave i Kina, ville Norge ha bleknet. Nivået er mye, mye høyere. Det er en naturlig forklaring så klart:
Kina har flere innbyggere (!), de kan filtrere ut de som ikke viser seg eksepsjonelt flinke i realfag, og fremme de beste av de beste, som likevel er en hel haug. De har en mye større godtepose å velge i fra. Norge må derimot gjøre hva vi kan så Alle har muligheten for å studere matte videre. Vi krever lite av hver enkelt, så vi vil ha et større antall realfagsstudenter.
Men når nivået synker så drastisk at de som egentlig ikke liker matte, likevel kommer seg godt gjennom studiene er det noe galt. Vi kan ikke måles med mange utenlandske studenter på samme alder. Nivået synker; så det kan komme til å være inkompetanse blant arbeidere som f.eks ingeniører og slikt i Norge i framtiden.
Strykprosenten i innføringskurset i Kalkulus på UiO pleier å ligge på rundt 30%. Høsten 2006 var det en strykprosent på 12.6%, som er ganske lav for det kurset. Ellers var fordelingen ganske normal.Maple skrev: Det er mange som stryker på innføringsemnene... tror det er cirka 30% stryk på UIO's emne i kalkulus.
Those who know a lot, don't know more about how much they know than those who know less.
Hehe... færre F, mer $$$KjetilEn skrev:Strykprosenten i innføringskurset i Kalkulus på UiO pleier å ligge på rundt 30%. Høsten 2006 var det en strykprosent på 12.6%, som er ganske lav for det kurset. Ellers var fordelingen ganske normal.Maple skrev: Det er mange som stryker på innføringsemnene... tror det er cirka 30% stryk på UIO's emne i kalkulus.
Vet hvordan du har det Maple. Har en bror som forbanner seg på at matematikk er noe man absolutt ikke trenger. "Vi har jo kalkulatore hva er vitsen med matte da?!". Og enda mer irriterende er det når han kaster kalkulasjoner (eks: 882/21+58) etter meg og påstår at dette skal jeg klare lett siden jeg går matte. Kalkulasjoner er jo for pokker ikke matte (bare en veldig veldig snever del). Jeg kan ikke gangetabellen en gang, hvordan skal jeg kunne regne ut slik tull. (Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke vet hva 7*8 er uten å regne på det i hodet.. 8*5 + 8 + 8 = 80/2 + 16 = 40 + 16 = 56)
Nå skal det sies at jeg har en far som setter pris på realfag da.
Men jeg kom til å tenkte på en ting. Når jeg begynte på UiO MIT så virket det som at det var en god del jenter som begynte, men etter hvert nå etter 2 år så er det nesten ingen her. Er dette bare en vrangforestilling eller faller flere jenter av enn gutter?
Nå skal det sies at jeg har en far som setter pris på realfag da.
Men jeg kom til å tenkte på en ting. Når jeg begynte på UiO MIT så virket det som at det var en god del jenter som begynte, men etter hvert nå etter 2 år så er det nesten ingen her. Er dette bare en vrangforestilling eller faller flere jenter av enn gutter?
Jeg kan heller ikke gangetabellen... om dere da mener at jeg ikke VISUELT HUSKER hver enkelt av de 100 ligningene tabellen består av.Magnus skrev:Altså. Det å ikke kunne gangetabellen er ekstremt da. Er jo greit å fort kunne kjenne igjen kvadrattall for eksempel. En fin måte å lære seg hoderegning på, er å benytte seg av brøkmaskinen er på matematikk.net
Likevel har jeg ingen problemer med å regne slike utrykk som ble nevnt (882/21+58) i hodet. Tok meg 5 sekunder
Jeg er også enig i at kalkulasjoner ikke har så mye med matematikk på høyere nivå å gjøre. Uansett om jeg regner mest i hodet, bruker jeg ofte kalkulator for å sjekke om jeg har regnet korrekt. Det er så kjedelig å gjøre sånne slurvefeil. Men kalkulasjoner har jo veldig mye å si for å utvikle matematiske evner blant unger da.
Sant nok. Men er nok bare sånn hodet mitt fungerer. Jeg ser etter mønster i alt. Men slike utregninger gjør jeg like raskt som de fleste husker foruten kombinasjoner og 2. potenser av 3, 7 og 8. (greit 3*3=9 og 8*8=64 husker jeg, men har ikke alltid gjort det). De krever én mer regneoperasjon mer enn alle de andre.Magnus skrev:Altså. Det å ikke kunne gangetabellen er ekstremt da. Er jo greit å fort kunne kjenne igjen kvadrattall for eksempel. En fin måte å lære seg hoderegning på, er å benytte seg av brøkmaskinen er på matematikk.net
Hehe.. med den var jeg vell kanskje heller snill med vilje også da. 100. :pMaple skrev:Jeg kan heller ikke gangetabellen... om dere da mener at jeg ikke VISUELT HUSKER hver enkelt av de 100 ligningene tabellen består av.Magnus skrev:Altså. Det å ikke kunne gangetabellen er ekstremt da. Er jo greit å fort kunne kjenne igjen kvadrattall for eksempel. En fin måte å lære seg hoderegning på, er å benytte seg av brøkmaskinen er på matematikk.net
Likevel har jeg ingen problemer med å regne slike utrykk som ble nevnt (882/21+58) i hodet. Tok meg 5 sekunder
Jeg er også enig i at kalkulasjoner ikke har så mye med matematikk på høyere nivå å gjøre. Uansett om jeg regner mest i hodet, bruker jeg ofte kalkulator for å sjekke om jeg har regnet korrekt. Det er så kjedelig å gjøre sånne slurvefeil. Men kalkulasjoner har jo veldig mye å si for å utvikle matematiske evner blant unger da.
Kunne vært værre hvis det sto 883/23+59/3. Bare primtall
Selv ville jeg gitt et anslag.. 800/20 + 60/3 = 40 + 20 = 60