Etter det jeg vet kan en det, men det er tydelig at kunnskapsløftet skaper mye forvirring.mariush skrev:[quote="Kan man gå opp som privatist i så mange fag man har råd til/vil?
Matematikk X vs. Kjemi
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Vet ikke om det er mulig å velge bort Fysikk siste året ved kunnskapsløftet, så vidt jeg har skjønt MÅ man ha 30 timer hvert år, første, andre og tredje året (med mindre man velger R1/2 og tar 3 andre valgfag utenom X)
Siden de fleste fag 3 året (hvertfall på skolen jeg går på) bygger på det man lærte andre året blir det kanskje litt vrient å velge noe annet i stedet for fysikk.
Har selv spurt og gravd hos lærere/rådgivere men liksom som om ingen kan gi meg noe svar, synes det er dårlig, selv om de skylder på at det er nytt for alle og ingenting som er sikkert ++
Derfor gjerne like mye nyttig info å få her som på skolen
Siden de fleste fag 3 året (hvertfall på skolen jeg går på) bygger på det man lærte andre året blir det kanskje litt vrient å velge noe annet i stedet for fysikk.
Har selv spurt og gravd hos lærere/rådgivere men liksom som om ingen kan gi meg noe svar, synes det er dårlig, selv om de skylder på at det er nytt for alle og ingenting som er sikkert ++
Derfor gjerne like mye nyttig info å få her som på skolen
En skal ha 90 timer over totalt tre år. I grunnen kan en ta fag 3 året uten å ha tatt det samme faget på 2 året, men så er det dette med at de forskjellige bygger på hverandre. Alle fagene gjør forsåvidt ikke det fordi det er jo faktisk forskjellige kurs. Jeg tok foreksempel både 2BI og 3BI, begge deler er biologi, men en trengte ikke ha 2BI for å få 3BI. Endel synes andre året med matte, fysikk og kjemi ble veldig hardt og valgte derfor et av disse fagene bort og tok kjemi. Med kunnskapsløftet skal en vel prøve å utelukke prøving både her og der. Det har både sine negative og positive sider spør du meg. Det du kan gjøre er å finne ut hvor mange timer de enkelte fagene er. Ofte har en gjerne mer enn 30 timer andre året og kan dermed ha noe mindre tredje året.
Høres helt fantastisk ut å kunne lære komplekse tall og tall-teori på VGS!
Eneste å tenke på er vel kanskje at det kan bli litt vanskelig. Uansett er dette det beste å ta hvis du vil fortsette med matematikk.
Personlig synes jeg komplekse tall er noe av det mest nyttige jeg har lært i matematikken så langt.
Eneste å tenke på er vel kanskje at det kan bli litt vanskelig. Uansett er dette det beste å ta hvis du vil fortsette med matematikk.
Personlig synes jeg komplekse tall er noe av det mest nyttige jeg har lært i matematikken så langt.
Komplekse tall kan jo gi svaret på en oppgave uten et reelt svar, som for eksempelt skjæringspunktet ved x-aksen av en funksjon f(x) = x^2 + 1
Hva er nytteverdien i disse tallene? (merk at jeg ikke konstaterer at de ikke er nyttige\nødvendige for ikke å vinkle diskusjonen i den retningen)
Hva er nytteverdien i disse tallene? (merk at jeg ikke konstaterer at de ikke er nyttige\nødvendige for ikke å vinkle diskusjonen i den retningen)
Det som er helt sikkert er at man kan gå veien om komplekse tall for å få reelle svar som gir mening og kan brukes til noe fornuftig. Det er greiere å faktorisere polynomuttrykk, og man kan f.eks. finne en formel for [tex]\sin(n\theta)[/tex] uten å gå fra n = 1 til 2 til 3 osv til n.Jarle10 skrev:Komplekse tall kan jo gi svaret på en oppgave uten et reelt svar, som for eksempelt skjæringspunktet ved x-aksen av en funksjon f(x) = x^2 + 1
Hva er nytteverdien i disse tallene? (merk at jeg ikke konstaterer at de ikke er nyttige\nødvendige for ikke å vinkle diskusjonen i den retningen)
Dessuten tror jeg at man kan bruke komplekse tall direkte i fysikken, bl.a. noe med strøm..?
Yes, husker det fra en av mine 2 fysikkurs:sEirik skrev: Dessuten tror jeg at man kan bruke komplekse tall direkte i fysikken, bl.a. noe med strøm..?
komplekse tall brukes mye for å beskrive spenninger, strømmer og impedanser i vekselstrømkretser. F.eks.
i)
harmoniske tidsvariasjoner (sinus og cosinus).
ii)
eksakt samme frekvens for alle størrelser
iii)
fasen og amplituden er ulik
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Mener du det? Synes det er heller snevert bruksområde. Fleste problemer jeg kommer over er enkel geometri og (lineær) algebra. Men så studerer jeg "informatikk med matematikk" ei linje i MIT på UiO. Men hva vet jeg - kanskje om ei stund er komplekse tall alpha-omega. Men tror i alle fall diff.lkn. kommer til å være viktig fremover for meg.Nukleon skrev:Høres helt fantastisk ut å kunne lære komplekse tall og tall-teori på VGS!
Eneste å tenke på er vel kanskje at det kan bli litt vanskelig. Uansett er dette det beste å ta hvis du vil fortsette med matematikk.
Personlig synes jeg komplekse tall er noe av det mest nyttige jeg har lært i matematikken så langt.