Filosofien om folk er "født" m/ bedre utgangspunkt i realfag

[Realfagsprivatist]

Det er gjort forskning som underbygger og støtter denne teorien.

Jeg har de siste 2 årene tatt VGS fag som privatist, og begynte med alle "samfunnsrelaterte" fag.
Jeg har følgende karakter i privatist eksamener som jeg har hatt iløpet av de siste 2 årene (engelsk 6,samfunnsfag 6, religion 6, naturfag 6, geografi 5, historie og norsk 5) ~5,66 i snitt.

Gikk ut VG3 med 3.8 i snitt (gadd aldri å lese).

Så, jeg har tatt kjemi 1 og biologi 1 som privatist i realfag, og har nå påbegynt på T-matten parallelt med kjemi 2.
Jeg jobbet hardt og fikk desverre en 4 i kjemi på eksamen som jeg fullførte i mai
I
T-matten er overkommelig så langt (lest omtrent halve boka og jobbet med oppgaver). Jeg var aldri særlig god i matte, og valgte derfor P matte når jeg gikk VGS i 2014. Om jeg måtte gjette får jeg nokk 4 i T-Matten, av overnevnt årsak.

"Oppgaveløsning" er noe jeg ikke er super sterk i, aldri vært det -men ren teori vil jeg si at jeg er godt over gjennomsnittet god i.

Jeg må ta R1 matte, fysikk 1 og kjemi 1 + 2 for å komme inn på drømmestudiet (psykologi, medisin) og så langt ligger jeg godt an til det. Tenkte det kunne vært lurt og spare fysikk 1 til jeg har fullført R1; da det er en del vektor regning i 1FY.
Jeg har 8 alderspoeng og 2 ekstrapoeng for årsstudium på universitet, og får jeg "god" karakter i de resterende fagene har jeg gode muligheter for å komme inn. Tok også

Er redd for at jeg ikke vil klare å få ønsket karakter pga mine "vansker" i de mere omfattende realfagene (R1,1FY, KJ2 og T-matematikk)
Øver jeg feil? Dårlig studieteknikk i realfag? Hva kan årsaken være? Koker det kanskje ned til at jeg er født med udugelig "realfagshjerne"?
Thoughts? Er svært spent på høre hva dere tenker.

[Realfagsprivatist]

Poenget mitt er:
Er det få en 5-6 som karakter i fagene 1FY, KJ2 og T/R matte «umulig» for meg gitt den overnevnte problemstillingen?
Takk for svar.

[Aleks855]

Du nevner at du er god i teori, men dårligere på oppgaveløsing. Den gode nyheten er at sistnevnte er en øvelsessak. Det er rent praktisk, og det finnes tusenvis av oppgaver til ethvert emne du kan øve med. Jeg ser ikke noe som tilsier at du ikke skal kunne opparbeide deg karakter 6 i alle realfag så lenge du er villig til å putte inn timene med mengdetrening.

[Realfagsprivatist]

Du nevner at du er god i teori, men dårligere på oppgaveløsing. Den gode nyheten er at sistnevnte er en øvelsessak. Det er rent praktisk, og det finnes tusenvis av oppgaver til ethvert emne du kan øve med. Jeg ser ikke noe som tilsier at du ikke skal kunne opparbeide deg karakter 6 i alle realfag så lenge du er villig til å putte inn timene med mengdetrening.

Hei og takk for svar!
Jeg leste ganske mye i KJ1 og fikk fire, venner av meg leste nærmest ingenting på VGS og fikk 5 & 6, i hvertfall ikke i nærheten så mye som jeg gjorde til eksamen i Kjemi 1. Er det mulig at jeg har et «dårligere» utgangspunkt? Har du noen forslag til hvordan jeg kan «lære» meg og bli bedre til oppgaveløsning?

[Gjest]

Du nevner at du er god i teori, men dårligere på oppgaveløsing. Den gode nyheten er at sistnevnte er en øvelsessak. Det er rent praktisk, og det finnes tusenvis av oppgaver til ethvert emne du kan øve med. Jeg ser ikke noe som tilsier at du ikke skal kunne opparbeide deg karakter 6 i alle realfag så lenge du er villig til å putte inn timene med mengdetrening.

Hei og takk for svar!
Jeg leste ganske mye i KJ1 og fikk fire, venner av meg leste nærmest ingenting på VGS og fikk 5 & 6, i hvertfall ikke i nærheten så mye som jeg gjorde til eksamen i Kjemi 1. Er det mulig at jeg har et «dårligere» utgangspunkt? Har du noen forslag til hvordan jeg kan «lære» meg og bli bedre til oppgaveløsning?

jobb med forståelse og ikke pugg

[Realfagsprivatist]

[/quote]
jobb med forståelse og ikke pugg[/quote]
Ser ikke hvordan jeg skal jobbe med forståelse annet enn å gjøre oppgaver (noe jeg allerede gjør).
Tar gjerne mot forslag/teknikker som dere har erfart kan hjelpe å «forstå» teknisk stoff bedre.
Takk for svar.

[Aleks855]

Som jeg nevner så er mengdetrening ekstremt viktig. Ikke bare fordi oppgaveløsing gjør deg bedre på oppgaveløsing, men fordi jo mer oppgaver du gjør, jo bedre selvinnsikt får du. Du legger merke til nyanser som gjør at du ikke får til å løse oppgaven, og du legger merke til nyanser som gjør at oppgaven ikke er løselig i det hele tatt med den teknikken du prøvde å bruke. Og når du legger merke til hvilke nyanser som gjør at du snubler, så har du det beste utgangspunktet for å få hjelp også.

På forumet her så får vi veldig mye spørsmål om hjelp til å løse oppgaver. Veldig ofte er det bare "kan noen gjøre denne oppgaven for meg?", men andre ganger så har vedkommende gjort et forsøk på oppgaven allerede, men har nådd et punkt der de ikke kommer videre. De som gjør dette lærer lettere fordi når vi til syvende og sist påpeker hva som gikk feil eller hvordan man kommer videre, så får vedkommende en "aha!"-opplevelse, og denne "aha!"-opplevelsen gjør at hintet legger seg i langtidshukommelsen med en gang, og da går man ikke i samme fella på nytt.

Mengdetrening gjør at du legger merke til mønster i oppgavene, og disse mønstrene er ofte det som forbinder teorien med det praktiske. Hvis du passer på å alltid løse oppgaver med en innstilling som gjør at du spør deg selv "forstår jeg hvert steg i utregninga her?", i stedet for å bare løse oppgaver blindt fordi du kan stegene, så vil teorien og det praktiske bli ett.

Tenk at noen spør deg "hvorfor gjorde du dette steget?", og svar med egne ord hvorfor steget fungerer. Hvis du ikke får til å forklare det, så kan det være et tegn på en teoribit som ikke helt sitter likevel.

Når det kommer til det å ha et bedre medfødt utgangspunkt, så er det mulig at noen har en mer analytisk tilnærming til læring. Noen tar alle de tipsene jeg ramsa opp for gitt fordi det ga mening fra første stund. Andre må lære det litt lengre ut i utdanninga. Men det er en vanesak som er lett å hoppe inn i. Spesielt på VGS-nivå så vil jeg ikke si at matematikken er komplisert nok til at ikke alle skal kunne få 6'er, med mindre vi snakker om faktiske lærevansker som dysleksi, dyskalkuli o.l.

[Gustav]

Jeg leste ganske mye i KJ1 og fikk fire, venner av meg leste nærmest ingenting på VGS og fikk 5 & 6, i hvertfall ikke i nærheten så mye som jeg gjorde til eksamen i Kjemi 1. Er det mulig at jeg har et «dårligere» utgangspunkt? Har du noen forslag til hvordan jeg kan «lære» meg og bli bedre til oppgaveløsning?

Det er vel relativt utbredt at folk underdriver hvor mye de har lest foran eksamen. Hvem vil vel avsløre å ha lest mye, for så å få en dårlig karakter...

[Realfagsprivatist]

Som jeg nevner så er mengdetrening ekstremt viktig. Ikke bare fordi oppgaveløsing gjør deg bedre på oppgaveløsing, men fordi jo mer oppgaver du gjør, jo bedre selvinnsikt får du. Du legger merke til nyanser som gjør at du ikke får til å løse oppgaven, og du legger merke til nyanser som gjør at oppgaven ikke er løselig i det hele tatt med den teknikken du prøvde å bruke. Og når du legger merke til hvilke nyanser som gjør at du snubler, så har du det beste utgangspunktet for å få hjelp også.

På forumet her så får vi veldig mye spørsmål om hjelp til å løse oppgaver. Veldig ofte er det bare "kan noen gjøre denne oppgaven for meg?", men andre ganger så har vedkommende gjort et forsøk på oppgaven allerede, men har nådd et punkt der de ikke kommer videre. De som gjør dette lærer lettere fordi når vi til syvende og sist påpeker hva som gikk feil eller hvordan man kommer videre, så får vedkommende en "aha!"-opplevelse, og denne "aha!"-opplevelsen gjør at hintet legger seg i langtidshukommelsen med en gang, og da går man ikke i samme fella på nytt.

Mengdetrening gjør at du legger merke til mønster i oppgavene, og disse mønstrene er ofte det som forbinder teorien med det praktiske. Hvis du passer på å alltid løse oppgaver med en innstilling som gjør at du spør deg selv "forstår jeg hvert steg i utregninga her?", i stedet for å bare løse oppgaver blindt fordi du kan stegene, så vil teorien og det praktiske bli ett.

Tenk at noen spør deg "hvorfor gjorde du dette steget?", og svar med egne ord hvorfor steget fungerer. Hvis du ikke får til å forklare det, så kan det være et tegn på en teoribit som ikke helt sitter likevel.

Når det kommer til det å ha et bedre medfødt utgangspunkt, så er det mulig at noen har en mer analytisk tilnærming til læring. Noen tar alle de tipsene jeg ramsa opp for gitt fordi det ga mening fra første stund. Andre må lære det litt lengre ut i utdanninga. Men det er en vanesak som er lett å hoppe inn i. Spesielt på VGS-nivå så vil jeg ikke si at matematikken er komplisert nok til at ikke alle skal kunne få 6'er, med mindre vi snakker om faktiske lærevansker som dysleksi, dyskalkuli o.l.

Tusen takk for utdypende svar!
Skal ta med meg dette videre