Markedet for nanoteknologi er veldig lite i Norge. Grunnen til dette er at det finnes få elektroniske/datamanufaktur bedrifter i Norge (hvis man klarer å komme unna hypen de få selskapene som eksisterer får). I tillegg er mye av bionanoteknologien mer teoretisk rettet og det kan ta en stund før noe av det kommer i stand. Selv om du kan undersøke forskningsgruppa til denne karen:
https://www.mn.uio.no/kjemi/english/people/aca/reidalu/
Ellers er du helt avhengig av å få gode nok karakterer til å faktisk jobbe på et universitet (og da hovedsakelig UiO eller NTNU). Dette er også noe mange av studentene på emnet er klare over og det skaper mye rift og kniving mellom dem. Slik jeg også har forstått det, kommer mange av studentene fra fattige kår (som oftest fra små tettsteder som Balestrand, Harstad, Vadsø, Ålesund, forskjellige landsbyer i Hedmark og veldig fattige bydeler i tettstedet Oslo som Lørenskog, Vestli, Ås, Drammen og så videre) og dette skaper veldig mange innbitte studenter. Jeg vil karakterisere endel av dem som delvis psykotiske i sin jakt etter arbeid innenfor nanoteknologi.
Jeg forsøker ikke å skremme deg bort, men du bør vite hva du har i vente. Mellom meg og dem var det i hvertfall et stort klasseskille. Hvis du er i stand til å tåle dette, så kan du overleve ;D