addisjonsreaksjoner
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
Gjest2
Hei alle sammen, jeg sliter litt med å forstå det med addisjonsreaksjoner! Hvorfor er det slik at addisjonsreaksjoner forekommer ved dobbeltbindinger, har det noe med valeneselektronene å gjøre? Og jeg lurer på om det er mulig å forklare hvorfor det skjer? Vil reaksjonen gå til det uendelige?
Hei hei. Nå vet jeg ikke hvilket kurs du følger, men jeg skal prøve å gjøre det så enkelt så mulig.
Jeg skal prøve å illustrere det for deg. Er ikke den flinkeste til tegne i chemdraw, men det bør illustere poenget mitt ganske godt.
Slik du vet så er det enkeltbindinger i et alkan, hvor vi har en sigma binding, altså to sp^3 orbitaler som overlapper hverandre, se på figur 1.
((Stipla streker betyr at H-atomet peker bakover. Tjukk sterk betyr at den peker mot oss, og vanlige streker er den i planet. Er det vanskelig å illustrere, bruk et molekyl byggesett for å se)
Denne sigma bindingen er sterkere, og elektronene er bedre "skjermet", som gjør det vanskeligere for reaktanser for å få tilgang til dem. Med andre ord er etan relativ inert, fordi alle valens elektronene er knyttet opp i sterke, ikke-polare C-C og C-H bindinger, som sagt er den bedre skjermet og gjør det vanskeligere for reaktanser å ta dem(sigma-bindingen skjermer elektroene).
Derimot ser vi på orbitalene til et alken(eten, figur 2) ser vi noe annerledes.
Her derimot ser vi et C=C binding som er resultatet av to sp^2 hybridseret karbon atomer. Sigma bindingen her overlapper hverandre, i tillegg til at vi har p-p binding som også overlapper hverandre(pi-bindingen). Et viktig poeng å ta med seg er at dobbeltbindinger har et større elektrontetthet i enkeltbindingene(4 elektroner i en dobbeltbinding, mot to elektroner i en enkelbinding). Dette fører til at pi-bindingen er enklere å komme til for reaktanser som kommer, fordi de befinner seg i over planet i dobbeltbindingen, og istedenfor å bli skjermet av kjernen. Dette fører til at dobbeltbindingen er mer nuklofil som igjen fører til at alkener er dominert av reaksjoner med elektrofile.(eks. HBr)
Jeg skal prøve å illustrere det for deg. Er ikke den flinkeste til tegne i chemdraw, men det bør illustere poenget mitt ganske godt.
Slik du vet så er det enkeltbindinger i et alkan, hvor vi har en sigma binding, altså to sp^3 orbitaler som overlapper hverandre, se på figur 1.
- Figur 1(etan)
- Skjermbilde 2016-02-17 kl. 11.34.40.png (38.84 kiB) Vist 1482 ganger
Denne sigma bindingen er sterkere, og elektronene er bedre "skjermet", som gjør det vanskeligere for reaktanser for å få tilgang til dem. Med andre ord er etan relativ inert, fordi alle valens elektronene er knyttet opp i sterke, ikke-polare C-C og C-H bindinger, som sagt er den bedre skjermet og gjør det vanskeligere for reaktanser å ta dem(sigma-bindingen skjermer elektroene).
Derimot ser vi på orbitalene til et alken(eten, figur 2) ser vi noe annerledes.
- Figur 2(eten)
- Skjermbilde 2016-02-17 kl. 11.32.35.png (53.78 kiB) Vist 1482 ganger
Her derimot ser vi et C=C binding som er resultatet av to sp^2 hybridseret karbon atomer. Sigma bindingen her overlapper hverandre, i tillegg til at vi har p-p binding som også overlapper hverandre(pi-bindingen). Et viktig poeng å ta med seg er at dobbeltbindinger har et større elektrontetthet i enkeltbindingene(4 elektroner i en dobbeltbinding, mot to elektroner i en enkelbinding). Dette fører til at pi-bindingen er enklere å komme til for reaktanser som kommer, fordi de befinner seg i over planet i dobbeltbindingen, og istedenfor å bli skjermet av kjernen. Dette fører til at dobbeltbindingen er mer nuklofil som igjen fører til at alkener er dominert av reaksjoner med elektrofile.(eks. HBr)
-
gjest2
Kjemikern skrev:Hei hei. Nå vet jeg ikke hvilket kurs du følger, men jeg skal prøve å gjøre det så enkelt så mulig.
Jeg skal prøve å illustrere det for deg. Er ikke den flinkeste til tegne i chemdraw, men det bør illustere poenget mitt ganske godt.
Slik du vet så er det enkeltbindinger i et alkan, hvor vi har en sigma binding, altså to sp^3 orbitaler som overlapper hverandre, se på figur 1.((Stipla streker betyr at H-atomet peker bakover. Tjukk sterk betyr at den peker mot oss, og vanlige streker er den i planet. Er det vanskelig å illustrere, bruk et molekyl byggesett for å se)
Denne sigma bindingen er sterkere, og elektronene er bedre "skjermet", som gjør det vanskeligere for reaktanser for å få tilgang til dem. Med andre ord er etan relativ inert, fordi alle valens elektronene er knyttet opp i sterke, ikke-polare C-C og C-H bindinger, som sagt er den bedre skjermet og gjør det vanskeligere for reaktanser å ta dem(sigma-bindingen skjermer elektroene).
Derimot ser vi på orbitalene til et alken(eten, figur 2) ser vi noe annerledes.
Her derimot ser vi et C=C binding som er resultatet av to sp^2 hybridseret karbon atomer. Sigma bindingen her overlapper hverandre, i tillegg til at vi har p-p binding som også overlapper hverandre(pi-bindingen). Et viktig poeng å ta med seg er at dobbeltbindinger har et større elektrontetthet i enkeltbindingene(4 elektroner i en dobbeltbinding, mot to elektroner i en enkelbinding). Dette fører til at pi-bindingen er enklere å komme til for reaktanser som kommer, fordi de befinner seg i over planet i dobbeltbindingen, og istedenfor å bli skjermet av kjernen. Dette fører til at dobbeltbindingen er mer nuklofil som igjen fører til at alkener er dominert av reaksjoner med elektrofile.(eks. HBr)
Tusen takk for hjelpen, det ble litt klarere nå!
