Hei, i dag hadde vi en terminprøve i fysikk.
Jeg og noen andre i klassen min var litt usikre på følgende spørsmål;
Et lys med bølgelengde 540 nm treffer en dobbelsplate med spalteavstand lik 5,0 mikrometer
d) Undersøk om retningsvinkel [tex]3,1^0[/tex] gir lysmaksimum eller lysminimum.
Her brukte jeg formelen [tex]dsin(\theta)=n*\lambda[/tex] og løste med hensyn på n. Jeg fant ut n=1/2, ergo det ble lysminimum, men her tar jeg utgangspunktet i betingelsene for lysmaksmum kontra lysminimum i.e. [tex]dsin(\theta)=(n-frac\1/2)*\lambda[/tex]. Hvis jeg bruker den får jeg n=1. Skal jeg ta da gjennomsnittet av dem? Eller er det snakk om å subtrahere 1-1/2=1/2 --> lysminimum?
NB: Dette var ikke snakk om et optisk gitter så vi kan ekskludere formelen for det.
EDIT; Hvorfor fungerer ikke Tex-editor??
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Mellom hver bølgetopp er det bølgebunn. Derfor vil n = 0,5 gi lysminimum. Om du bruker formelboken så ser du at om du setter (n - 1/2), så vil n = 1,2,3 gi mørke linjer (utslokking). Når du bruker den formelen, skal du derfor få 1. Det er derfor korrekt at det er utslokking når vinkelen er 3.1 grader. Når det gjelder tex så må du ha backslashen før frac: \frac.
Fysikkmann97 skrev:Mellom hver bølgetopp er det bølgebunn. Derfor vil n = 0,5 gi lysminimum. Om du bruker formelboken så ser du at om du setter (n - 1/2), så vil n = 1,2,3 gi mørke linjer (utslokking). Når du bruker den formelen, skal du derfor få 1. Det er derfor korrekt at det er utslokking når vinkelen er 3.1 grader. Når det gjelder tex så må du ha backslashen før frac: \frac.
Hva er konklusjonen her? Er det å ta i bruk begge formler, og deretter finne differansen mellom n? Slik som dette: 1-1/2=1/2. Eller er det bare å bruke formelen for lysmaksimum direkte og plotte inn tall slik at du ender opp med n=1/2.
Jeg er ikke interessert i svaret, men framgangsmåte.
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Drezky skrev:Hei, i dag hadde vi en terminprøve i fysikk.
Jeg og noen andre i klassen min var litt usikre på følgende spørsmål;
Et lys med bølgelengde 540 nm treffer en dobbelsplate med spalteavstand lik 5,0 mikrometer
d) Undersøk om retningsvinkel [tex]3,1^0[/tex] gir lysmaksimum eller lysminimum.
Her brukte jeg formelen [tex]dsin(\theta)=n*\lambda[/tex] og løste med hensyn på n. Jeg fant ut n=1/2, ergo det ble lysminimum, men her tar jeg utgangspunktet i betingelsene for lysmaksmum kontra lysminimum i.e. [tex]dsin(\theta)=(n-frac\1/2)*\lambda[/tex]. Hvis jeg bruker den får jeg n=1. Skal jeg ta da gjennomsnittet av dem? Eller er det snakk om å subtrahere 1-1/2=1/2 --> lysminimum?
NB: Dette var ikke snakk om et optisk gitter så vi kan ekskludere formelen for det.
EDIT; Hvorfor fungerer ikke Tex-editor??
Den funker da den, men det forutsetter jo at du bruker riktig syntax. F.eks. har du skrevet
Når det gjelder selve oppgaven vill jeg bare beregnet $\frac{d\sin \theta}{\lambda}$. Dersom dette blir et heltall svarer vinkelen til et maksimum. Dersom det blir et tall på formen $n+\frac{1}{2}$ er det minimum.
Hei, jeg har ikke hatt særlig opplæring i LaTex (er sikkert mye mer time efficient), men jeg mener Tex-editor online, det funker ikke å kopiere eller å trykke på de ulike funksjonene.
Til oppgaven;
Men når du bruker den formelen der så har du allerede antatt betingelsene for lysmaksimum? Litt dårlig forklart av meg, men jeg forstår ikke hvorfor du i utgangspunktet velger å hele tatt betrake den formelen kontra formelen for lysminimum.
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Drezky skrev:Hei, jeg har ikke hatt særlig opplæring i LaTex (er sikkert mye mer time efficient), men jeg mener Tex-editor online, det funker ikke å kopiere eller å trykke på de ulike funksjonene.
Til oppgaven;
Men når du bruker den formelen der så har du allerede antatt betingelsene for lysmaksimum? Litt dårlig forklart av meg, men jeg forstår ikke hvorfor du i utgangspunktet velger å hele tatt betrake den formelen kontra formelen for lysminimum.
Bruker egentlig ingen formel, men betrakter bare brøken $\frac{d\sin \theta}{\lambda}$. Det vi vet er at dersom dette er et heltall for en bestemt kombinasjon av variablene $d,\theta, \lambda$, så har vi et maksimum. Dersom vi har et tall på formen $n+\frac12$, så har vi minimum. Dersom vi hverken har noen av tilfellene er det hverken maksimum eller minimum.
Oppgave 1
Grafen til venstre viser høyde over bakken til en papirball som funksjon av tiden. Grafen til høyre viser farten til en papirball som funksjon av tiden. Bruk grafene til å svare på følgende spørsmål:
a) Hvor høy er personen som kaster papirballen?
b) Hvor stor startfart har ballen?
c) Hvorfor er farten lik null etter ca, 0,7 s? Hvilke krefter virker på papirballen i dette tidspunktet?
d) Hvorfor er farten negativ fra ca. 0,7 s til ca. 1,7 s.
e) Gjør rede for akselerasjonen til ballen?
Tegn akselerasjonsgrafen til bevegelen av papirballen.
Det var bilde av en posisjonsgraf og fartsgraf (gidder ikke å legge ut bildet). Legger heller ut dette (som jeg fant ut ifra grafen) :
[tex]V(t)=-5.7m/s^2+4m/s[/tex]
Oppgave 2
Kari trekker en kasse bortover gulvet med en kraft 100 N. Trekk-kraften fra Kari er paralell med underlaget. Det er friksjon mellom underlag og kasse og friksjonstallet er lik 0.10. Kassen veier 50 kg.
a) Tegn figur og tegn inn alle krefter som virker på kassen.
b) Hvor stor akselerasjon får kassen?
Per setter seg opp på kassen. Per veien 70 kg.
c) Hvor stor er friksjonskraften nå (samme friksjonstall)
Vil kari kunne klare å trekke kassen med en trekkkraft på 100 N, eller blir kassen og Per for tung for henne? Begrunn svaret ditt.
oppgave 3
En skihopper på 54 kg har farten 90km/h på hoppkanten i Holmenkollen. Høyden over bunn av bakken er da 83 m. Han lander i bakken på et punkt som ligger 23 m høyere enn sletta.
Bruk bunnen av bakken som nullnivå for høyden i hele oppgaven.
a) Hva er hopperens kinetiske og potensielle energi ved hoppkanten.
b) Farten i nedslaget blir målt til 85 km/h. Hvor mye energi har gått tapt pga. av luftmostand? Hvorfor er luftmostand så viktig for skihoppere?
Oppgave 4
Det blir gjort et arbeid på en beholder med gass tilsvarende 150 J. Beholderen er ikke helt tett, så den avgir varme tilsvarende 65 J.
a) Hva er gassens endring i indre energi?
b) Hvor mye ville endring i indre energi være hvis dette var en adiabatisk prosess?
Oppgave 5
Et lodd henger i en fjær over en bevegelsessensor og svinger opp og ned. Sensoren måler avstanden loddet har fra sensor og gir følgende graf. (Igjen, gidder ikke å ta bildet, men likevektslinjen er på 10cm og amplituden 15 cm.
a) Hvor stor er perioden og frekvensen til loddet?
b) Tegn en tilsvarende graf til et lodd som har større frekvens, men mindre amplitude.
Oppgave 6
Et lys med bølgelengde 540 nm treffer en dobbelspalte med spalteavstand lik 5,0 mikrometer.
a) Finn retningsvinkelen for lysmaksimum av 3.orden.
b) Undersøk om retningsvinkel [tex]3,1^o[/tex] gir lysmaksimum eller lysminimum.
(Skulle egentlig være to deloppgaver til, men de ble dessverre tatt vekk)
Hehe, dette var jammen trivielle oppgaver!! Kanskje misledende tittel ettersom varigheten av prøven var 3 timer.
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
hadde vært koselig det : hint