Vis at hvis
[tex]p(x)=(x-x_1)(x-x_2)(x-x_3)[/tex]
der x_1, x_2 og x_3 er reelle tall, så gjelder for alle x:
[tex]p(x)p"(x)\,\leq \,(p^,(x))^2[/tex]
Vanskelig VGS oppgave
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Over-Guru
- Innlegg: 1686
- Registrert: 03/10-2005 12:09
Ulikheten
[tex](1) \;\; p(x)p"(x)\,\leq \,(p^,(x))^2[/tex]
er åpenbart sann når [tex]x \in \{x_1,x_2,x_3\}[/tex] fordi [tex]p(x_i)=0[/tex]. Følgelig kan vi i fortsettelsen anta at [tex]x[/tex] ikke er en rot i [tex]p(x)[/tex]. I så tilfelle er (1) ekvivalent med
[tex]\frac{p(x)p^{\prime\prime}(x) \: - \: (p^{\prime}(x))^2}{(p(x))^2} \: \leq \; 0.[/tex]
som igjen er ekvivalent med
[tex](2) \;\; \Big[ \, \frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \Big]^{\prime} \: \leq \: 0.[/tex]
Nå er
[tex]p^{\prime}(x) = [(x-x_1)(x-x_2)(x-x_3)]^{\prime} \:=\: (x-x_1)^{\prime}[(x-x_2)(x-x_3)] \: + \: (x-x_1)[(x-x_2)(x-x_3)]^{\prime} \:=\: (x-x_2)(x-x_3) \: + \: (x-x_1)[(x-x_2) + (x-x_3)],[/tex]
som gir
[tex]\frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \: = \: \frac{(x-x_2)(x-x_3) \: + \: (x-x_1)[(x-x_2) + (x-x_3)]}{(x-x_1)(x-x_2)(x-x_3)} \:=\: \frac{1}{x-x_1} \: + \: \frac{1}{x-x_2} \: + \: \frac{1}{x-x_3}. [/tex]
Ved å derivere får vi
[tex] \Big[ \, \frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \Big]^{\prime} \:=\: - \, \frac{1}{(x-x_1)^2} \: - \: \frac{1}{(x-x_2)^2} \: - \: \frac{1}{(x-x_3)^2} \; < \; 0. [/tex]
Dermed har vi bevist ulikheten (2). q.e.d.
[tex](1) \;\; p(x)p"(x)\,\leq \,(p^,(x))^2[/tex]
er åpenbart sann når [tex]x \in \{x_1,x_2,x_3\}[/tex] fordi [tex]p(x_i)=0[/tex]. Følgelig kan vi i fortsettelsen anta at [tex]x[/tex] ikke er en rot i [tex]p(x)[/tex]. I så tilfelle er (1) ekvivalent med
[tex]\frac{p(x)p^{\prime\prime}(x) \: - \: (p^{\prime}(x))^2}{(p(x))^2} \: \leq \; 0.[/tex]
som igjen er ekvivalent med
[tex](2) \;\; \Big[ \, \frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \Big]^{\prime} \: \leq \: 0.[/tex]
Nå er
[tex]p^{\prime}(x) = [(x-x_1)(x-x_2)(x-x_3)]^{\prime} \:=\: (x-x_1)^{\prime}[(x-x_2)(x-x_3)] \: + \: (x-x_1)[(x-x_2)(x-x_3)]^{\prime} \:=\: (x-x_2)(x-x_3) \: + \: (x-x_1)[(x-x_2) + (x-x_3)],[/tex]
som gir
[tex]\frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \: = \: \frac{(x-x_2)(x-x_3) \: + \: (x-x_1)[(x-x_2) + (x-x_3)]}{(x-x_1)(x-x_2)(x-x_3)} \:=\: \frac{1}{x-x_1} \: + \: \frac{1}{x-x_2} \: + \: \frac{1}{x-x_3}. [/tex]
Ved å derivere får vi
[tex] \Big[ \, \frac{p^{\prime}(x)}{p(x)} \Big]^{\prime} \:=\: - \, \frac{1}{(x-x_1)^2} \: - \: \frac{1}{(x-x_2)^2} \: - \: \frac{1}{(x-x_3)^2} \; < \; 0. [/tex]
Dermed har vi bevist ulikheten (2). q.e.d.
La [tex]a = (x-x_1)[/tex], [tex]b = (x-x_2)[/tex] og [tex]c = (x-x_3)[/tex]. Vi merker at [tex]a^\prime = b^\prime = c^\prime = 1[/tex].
[tex]p(x) = abc[/tex]
La [tex]f(x) = \log\left[p(x)\right] = \log a + \log b + \log c[/tex]
[tex]p^{\prime}(x) = p(x)f^\prime(x) = abc \left( \frac 1a + \frac 1b + \frac 1c \right) = bc + ac + ab[/tex]
[tex]p^{\prime\prime}(x) = 2\left(a+b+c\right)[/tex]
[tex]p(x)p^{\prime\prime}(x) \leq \left( p^{\prime}(x) \right)^2[/tex]
[tex]abc\left[2\left(a+b+c\right)\right] \leq \left(bc + ac + ab\right)^2[/tex]
[tex]2\left( a^2bc+ab^2c+abc^2\right) \leq \left(ab\right)^2+\left(bc\right)^2+(ac)^2 + 2\left( a^2bc+ab^2c+abc^2\right)[/tex]
[tex]0 \leq \left(ab\right)^2+\left(bc\right)^2+(ac)^2[/tex]
Som jo stemmer.
[tex]p(x) = abc[/tex]
La [tex]f(x) = \log\left[p(x)\right] = \log a + \log b + \log c[/tex]
[tex]p^{\prime}(x) = p(x)f^\prime(x) = abc \left( \frac 1a + \frac 1b + \frac 1c \right) = bc + ac + ab[/tex]
[tex]p^{\prime\prime}(x) = 2\left(a+b+c\right)[/tex]
[tex]p(x)p^{\prime\prime}(x) \leq \left( p^{\prime}(x) \right)^2[/tex]
[tex]abc\left[2\left(a+b+c\right)\right] \leq \left(bc + ac + ab\right)^2[/tex]
[tex]2\left( a^2bc+ab^2c+abc^2\right) \leq \left(ab\right)^2+\left(bc\right)^2+(ac)^2 + 2\left( a^2bc+ab^2c+abc^2\right)[/tex]
[tex]0 \leq \left(ab\right)^2+\left(bc\right)^2+(ac)^2[/tex]
Som jo stemmer.
Begge er sølvfølgelig korrekte. Min løsning likna Plexsus sin.
Fiffig løsning Emomilol
Fiffig løsning Emomilol

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]