Når der gjelder siste integral (I[sub]13[/sub]), blei det omforma til en interessant integrand jeg har drømt om å knekke. Har bare skula på integralet opp gjenom åra. Mulig I[sub]13[/sub] kan løses mer lettvint og elegant måte. Altså:
[tex]I_{13}=\int \frac{{\rm dx}}{(x^2+1)sqrt{x}}[/tex]
u = [symbol:rot]x og u[sup]2[/sup] = x og u[sup]4[/sup] = x[sup]2[/sup]
2u du = dx
slik at:
[tex]I_{13}=2\int \frac{u{\rm du}}{(u^4+1)u}=2\int \frac{{\rm du}}{u^4+1}[/tex]
Og der har vi/jeg en meget stor jobb. Har verken tid eller anledning nå, men håper å løse dette koselig integralet iløpet av kvelden eller natta. I'll be back.
Sommerintegraler
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Tror residue-teoremet er et hot tip på å løse dette ganske elegant og enkelt, om du integrer over en kontur som er en halvsirkel i øvre helvplan samt biten langs den reelle aksen som forbinder endepunktene av halvsirkelen.
Tror integralet over halsirkelen blir null når radien i konturen går mot uendelig, så integralet du vil ha blir [tex]2\pi i[/tex] ganger summen av residuene til polene i øvre halvplan.
Tror integralet over halsirkelen blir null når radien i konturen går mot uendelig, så integralet du vil ha blir [tex]2\pi i[/tex] ganger summen av residuene til polene i øvre halvplan.
Residue teoremet er pensum i kompleks analyse, hvilket jeg mangler. Altså borger dette for ordinær reell analyse:
--------------------------------------------------
Da fortsetter jeg, med forbehold om slurvefeil. Blei en helsikes jobb. Faktoriserer:
[tex]I_{13}=2\int \frac{{\rm du}}{u^4+1}=2\int \frac{{\rm du}}{(u^2-\sqrt2u+1)(u^2+\sqrt2u+1)}={1\over \sqrt2}(\int \frac{(u-\sqrt2){\rm du}}{-u^2+\sqrt2u-1}\,+\,\int \frac{(u+\sqrt2){\rm du}}{u^2+\sqrt2u+1})[/tex]
Setter så [tex]\;t=u-{1\over sqrt2},\;\;der\;\;dt=du[/tex]
[tex]I_{13}=\int\frac{{\rm du}}{u^2+sqrt2u+1}\,+\,{1\over sqrt2}\int \frac{u{\rm du}}{u^2+\sqrt2u+1}\,+\,{1\over 2}\int \frac{{\rm dt}}{t^2+{1\over 2}}\,+\,{1\over \sqrt2}\int \frac{t{\rm dt}}{-t^2-{1\over 2}}[/tex]
substituerer:[tex]\;w=u+{1\over \sqrt2},\;\; der \; dw=du[/tex]
og [tex]\;\;y=\sqrt2w,\;\;der \;dy=\sqrt2 dw[/tex]
videre gir dette:
[tex]I_{13}=\int\frac{{\rm du}}{u^2+sqrt2u+1}\,+\,{1\over sqrt2}\int \frac{(y-1){\rm dy}}{y^2+1}\,+\,{1\over 2}\int \frac{{\rm dt}}{t^2+{1\over 2}}\,+\,{1\over \sqrt2}\int \frac{t{\rm dt}}{-t^2-{1\over 2}}=I_{131}\,+\,I_{132}\,+\,I_{133}\,+\,I_{134}[/tex]
der
[tex]\;I_{134}=-{1\over 2\sqrt2}\ln|-x+\sqrt{2x}-1|[/tex]
[tex]I_{132}={1\over \sqrt2}(\int \frac{y{\rm dy}}{y^2+1}\,-\,\int\frac{{\rm dy}}{y^2+1})={1\over 2\sqrt2}\ln|2x+2\sqrt{2x}+2|\,-\,{1\over \sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}+1)=I_{1321}\,+\,I_{1322}[/tex]
For I[sub]131[/sub] brukes substitusjonene over:
[tex]\;w=u+{1\over \sqrt2},\;\; der \; dw=du[/tex]
og [tex]\;\;y=\sqrt2w,\;\;der \;dy=\sqrt2 dw[/tex]
[tex]I_{131}=\int \frac{{\rm dw}}{w^2+{1\over 2}}=\sqrt2 \int\frac{{\rm dy}}{y^2+1}=\sqrt2\arctan(\sqrt{2x}+1)[/tex]
[tex]I_{131}\,+\,I_{1322}={1\over sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}+1)[/tex]
[tex]\text for I_{133} setter jeg z=sqrt2 t, der dz=\sqrt2 dt[/tex]
[tex]I_{133}={1\over \sqrt2}\int \frac{{\rm dz}}{z^2+1}={1\over \sqrt2}\arctan(z)={1\over \sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}-1)[/tex]
Til slutt:
[tex]I_{13}={1\over \sqrt2}[\arctan(\sqrt{2x}+1)\,+\,\arctan(\sqrt{2x}-1)]\,+\,{1\over 2\sqrt2}[\ln|2x+2sqrt{2x}+2|\,-\,\ln|-x+\sqrt{2x}-1|]\,+\,C[/tex]
--------------------------------------------------
Da fortsetter jeg, med forbehold om slurvefeil. Blei en helsikes jobb. Faktoriserer:
[tex]I_{13}=2\int \frac{{\rm du}}{u^4+1}=2\int \frac{{\rm du}}{(u^2-\sqrt2u+1)(u^2+\sqrt2u+1)}={1\over \sqrt2}(\int \frac{(u-\sqrt2){\rm du}}{-u^2+\sqrt2u-1}\,+\,\int \frac{(u+\sqrt2){\rm du}}{u^2+\sqrt2u+1})[/tex]
Setter så [tex]\;t=u-{1\over sqrt2},\;\;der\;\;dt=du[/tex]
[tex]I_{13}=\int\frac{{\rm du}}{u^2+sqrt2u+1}\,+\,{1\over sqrt2}\int \frac{u{\rm du}}{u^2+\sqrt2u+1}\,+\,{1\over 2}\int \frac{{\rm dt}}{t^2+{1\over 2}}\,+\,{1\over \sqrt2}\int \frac{t{\rm dt}}{-t^2-{1\over 2}}[/tex]
substituerer:[tex]\;w=u+{1\over \sqrt2},\;\; der \; dw=du[/tex]
og [tex]\;\;y=\sqrt2w,\;\;der \;dy=\sqrt2 dw[/tex]
videre gir dette:
[tex]I_{13}=\int\frac{{\rm du}}{u^2+sqrt2u+1}\,+\,{1\over sqrt2}\int \frac{(y-1){\rm dy}}{y^2+1}\,+\,{1\over 2}\int \frac{{\rm dt}}{t^2+{1\over 2}}\,+\,{1\over \sqrt2}\int \frac{t{\rm dt}}{-t^2-{1\over 2}}=I_{131}\,+\,I_{132}\,+\,I_{133}\,+\,I_{134}[/tex]
der
[tex]\;I_{134}=-{1\over 2\sqrt2}\ln|-x+\sqrt{2x}-1|[/tex]
[tex]I_{132}={1\over \sqrt2}(\int \frac{y{\rm dy}}{y^2+1}\,-\,\int\frac{{\rm dy}}{y^2+1})={1\over 2\sqrt2}\ln|2x+2\sqrt{2x}+2|\,-\,{1\over \sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}+1)=I_{1321}\,+\,I_{1322}[/tex]
For I[sub]131[/sub] brukes substitusjonene over:
[tex]\;w=u+{1\over \sqrt2},\;\; der \; dw=du[/tex]
og [tex]\;\;y=\sqrt2w,\;\;der \;dy=\sqrt2 dw[/tex]
[tex]I_{131}=\int \frac{{\rm dw}}{w^2+{1\over 2}}=\sqrt2 \int\frac{{\rm dy}}{y^2+1}=\sqrt2\arctan(\sqrt{2x}+1)[/tex]
[tex]I_{131}\,+\,I_{1322}={1\over sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}+1)[/tex]
[tex]\text for I_{133} setter jeg z=sqrt2 t, der dz=\sqrt2 dt[/tex]
[tex]I_{133}={1\over \sqrt2}\int \frac{{\rm dz}}{z^2+1}={1\over \sqrt2}\arctan(z)={1\over \sqrt2}\arctan(\sqrt{2x}-1)[/tex]
Til slutt:
[tex]I_{13}={1\over \sqrt2}[\arctan(\sqrt{2x}+1)\,+\,\arctan(\sqrt{2x}-1)]\,+\,{1\over 2\sqrt2}[\ln|2x+2sqrt{2x}+2|\,-\,\ln|-x+\sqrt{2x}-1|]\,+\,C[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Du vet forhåpentligvis at:Jarle10 skrev:Hvorfor ender så mange av integralene på arctan? Jeg synes det er litt rart at funksjoner med tilsynelatende ingen forbindelse med trigonometriske funksjoner skal være den deriverte til trigonometriske funksjoner.
[tex]\frac{{\rm d}}{{\rm dx}}(\arctan(x))=\frac{1}{1+x^2}[/tex]
Så da sees en sammenheng...
------------------------------------------------------------------
PS.
Så nå at integralet , I[sub]13[/sub], ikke stemte helt overens med Wolfram sitt forslag.
Men helt på jordet var det iallfall ikke !
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Prøver meg på ett av disse integrala, I[sub]12[/sub], som har stått urørt en stund.
[tex]I_{12}=\int \frac{x}{\sqrt{1+\sin(x)}}{\rm dx}[/tex]
[tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}=(1+\sin(x))^{-{1\over 2}}[/tex]
dette gir:[tex]\;4u{\rm du}=-u^5{\rm dx}[/tex]
[tex]I_{12}=-4\int x u^{-3}{\rm du}[/tex]
der:[tex]\;\frac{1}{u^4}=1+\sin(x)\;[/tex]og[tex]\;\sin(x)=u^{-4}-1[/tex]
[tex]x=\arcsin(u^{-4}-1),\;[/tex]slik at:
[tex]I_{12}=-4\int u^{-3}\arcsin(u^{-4}-1){\rm du}[/tex]
her er hopper jeg over endel mellomregning:
[tex]I_{12}=4u^2\sqrt{\frac{2u^4-1}{u^8}}\,-\,4\frac{\arcsin(1-{1\over u^4})}{2u^2}[/tex]
bruker disse relasjonene, og setter inn i I_12:
u[sup]-4[/sup] = 1 + sin(x), u[sup]4[/sup] = 1/(1+sin(x))
u[sup]8[/sup] = 1/(1+sin(x))[sup]2[/sup]
[tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}[/tex]
[tex]I_{12}=\frac{4}{\sqrt{1+\sin(x)}}\sqrt{1-2\sin(x)}\,-\,\frac{2}{\sqrt{1+\sin(x)}}\, \arcsin(-\sin(x))\,+\,C[/tex]
(Integrator har et fryktinngydende uttrykk, helt ulikt mitt...
)
[tex]I_{12}=\int \frac{x}{\sqrt{1+\sin(x)}}{\rm dx}[/tex]
[tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}=(1+\sin(x))^{-{1\over 2}}[/tex]
dette gir:[tex]\;4u{\rm du}=-u^5{\rm dx}[/tex]
[tex]I_{12}=-4\int x u^{-3}{\rm du}[/tex]
der:[tex]\;\frac{1}{u^4}=1+\sin(x)\;[/tex]og[tex]\;\sin(x)=u^{-4}-1[/tex]
[tex]x=\arcsin(u^{-4}-1),\;[/tex]slik at:
[tex]I_{12}=-4\int u^{-3}\arcsin(u^{-4}-1){\rm du}[/tex]
her er hopper jeg over endel mellomregning:
[tex]I_{12}=4u^2\sqrt{\frac{2u^4-1}{u^8}}\,-\,4\frac{\arcsin(1-{1\over u^4})}{2u^2}[/tex]
bruker disse relasjonene, og setter inn i I_12:
u[sup]-4[/sup] = 1 + sin(x), u[sup]4[/sup] = 1/(1+sin(x))
u[sup]8[/sup] = 1/(1+sin(x))[sup]2[/sup]
[tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}[/tex]
[tex]I_{12}=\frac{4}{\sqrt{1+\sin(x)}}\sqrt{1-2\sin(x)}\,-\,\frac{2}{\sqrt{1+\sin(x)}}\, \arcsin(-\sin(x))\,+\,C[/tex]
(Integrator har et fryktinngydende uttrykk, helt ulikt mitt...

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Ikke helt Jarle, greia her er at sin(arcsin([symbol:plussminus] x)) = [symbol:plussminus] x. Siden sinus er symmetrisk om 2. aksen, vilJarle10 skrev:Kan ikke arcsin(-sin(x)) forandres til -x, siden -sin(x) = sin(-x)?
sin(-x) = -sin(x), som du sier.
Men dette er ulikt mitt uttrykk: arcsin(-sin(x)) = arcsin(sin(-x)).
Sistnevnte blir faktisk en konstant (tror jeg).
Forøvrig løser Integrator integralet med et uttrykk som også inneholder konstanter; [symbol:pi], [sup]4[/sup][symbol:rot]i.
Men om disse 2 (helt ulike) løsninger er kompatible, veit ikke jeg.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
-
- Guru
- Innlegg: 1995
- Registrert: 10/10-2006 20:58
Sjøl en ___kar kan glemme ___regelen.Janhaa skrev:
[tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}=(1+\sin(x))^{-{1\over 2}}[/tex]
dette gir:[tex]\;4u{\rm du}=-u^5{\rm dx}[/tex]
Stemmer mrcreosote, jeg glemte kjerneregelen...mrcreosote skrev:Sjøl en ___kar kan glemme ___regelen.Janhaa skrev: [tex]u^2=\frac{1}{\sqrt{1+\sin(x)}}=(1+\sin(x))^{-{1\over 2}}[/tex]
dette gir:[tex]\;4u{\rm du}=-u^5{\rm dx}[/tex]

Orker ikke se på dette nå, må ut i sola litt, den skinner jo på Østlandet

Men skal prøve meg senere, samt integralet til Mr. dao. på integrasjonlek (har noe på gang med den).
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Prøver meg på det siste av fjorårets sommerintegraler:
[tex]I_{13}=\int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\frac{{2 - \sin x}}{{1 - \cos x}}} \right){\rm{d}}x} = \int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\csc ^2 \left({\frac{x}{2}} \right) - \cot \left( {\frac{x}{2}} \right)} \right){\rm{d}}x} \\ = 2\int {e^u \left( {\csc ^2 u - \cot u} \right){\rm{d}}u}[/tex]
Ser at dette integralet er på formen
[tex]I = 2\int {e^u \left( {f(u) + f\prime(u)} \right)du} = I_1 + I_2[/tex],
og prøver å finne en generell formel.
[tex]I = 2\int {e^u \left( {f(u) + f\prime(u)} \right)du} = I_1 + I_2 \\ I_1 = 2\left( {e^u f\prime\left( u \right) - \int {e^u f\prime(u)du} } \right) = 2e^u f\prime\left( u \right) - I_2 \\ I_2 = 2\left( {e^u f\left( u \right) - \int {e^u f(u)du} } \right) = 2e^u f\left( u \right) - I_1 \\ I = 2e^u f\prime\left( u \right) - I_2 + 2e^u f\left( u \right) - I_1 \\ = 2e^u \left( {f\prime\left( u \right) + f\left( u \right)} \right) - I \\ \Rightarrow I = e^u \left( {f\prime\left( u \right) + f\left( u \right)} \right) + C[/tex]
Med [tex]f(u) = - \cot u,f\prime\left( u \right) = \csc ^2 u[/tex] får vi dermed at:
[tex]I_{13} = \int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\frac{{2 - \sin x}}{{1 - \cos x}}} \right){\rm{d}}x = } \,e^{\frac{x}{2}} \left( {\csc ^2 \left( {\frac{x}{2}} \right) - \cot \left( {\frac{x}{2}} \right)} \right) + C[/tex]
[tex]I_{13}=\int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\frac{{2 - \sin x}}{{1 - \cos x}}} \right){\rm{d}}x} = \int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\csc ^2 \left({\frac{x}{2}} \right) - \cot \left( {\frac{x}{2}} \right)} \right){\rm{d}}x} \\ = 2\int {e^u \left( {\csc ^2 u - \cot u} \right){\rm{d}}u}[/tex]
Ser at dette integralet er på formen
[tex]I = 2\int {e^u \left( {f(u) + f\prime(u)} \right)du} = I_1 + I_2[/tex],
og prøver å finne en generell formel.
[tex]I = 2\int {e^u \left( {f(u) + f\prime(u)} \right)du} = I_1 + I_2 \\ I_1 = 2\left( {e^u f\prime\left( u \right) - \int {e^u f\prime(u)du} } \right) = 2e^u f\prime\left( u \right) - I_2 \\ I_2 = 2\left( {e^u f\left( u \right) - \int {e^u f(u)du} } \right) = 2e^u f\left( u \right) - I_1 \\ I = 2e^u f\prime\left( u \right) - I_2 + 2e^u f\left( u \right) - I_1 \\ = 2e^u \left( {f\prime\left( u \right) + f\left( u \right)} \right) - I \\ \Rightarrow I = e^u \left( {f\prime\left( u \right) + f\left( u \right)} \right) + C[/tex]
Med [tex]f(u) = - \cot u,f\prime\left( u \right) = \csc ^2 u[/tex] får vi dermed at:
[tex]I_{13} = \int {e^{\frac{x}{2}} \left( {\frac{{2 - \sin x}}{{1 - \cos x}}} \right){\rm{d}}x = } \,e^{\frac{x}{2}} \left( {\csc ^2 \left( {\frac{x}{2}} \right) - \cot \left( {\frac{x}{2}} \right)} \right) + C[/tex]