Sa jo at alle kunne løses ved samme metode. Likte godt løsninga din og, godt jobba!. Tabular integrasjon er en luring.
[tex] {I_2} = \int {\left( {1 + 2{x^2}} \right){e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] {I_2} = \int {{e^{{x^2}}}dx} + \int {2{x^2}{e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] \, u = {e^{{x^2}}} \qquad u^{\tiny\prime} = 2x{e^{{x^2}}}[/tex]
[tex] \, v^{\tiny\prime} = 1 \qquad \, \qquad v = \, x [/tex]
[tex] {I_2} = \left[ {x{e^{{x^2}}} - \int {2x{e^{{x^2}}}xdx} } \right] + \int {2{x^2}{e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] {I_2} = x{e^{{x^2}}} + C [/tex]
Integral maraton !
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
Og her er to integral, med to latterlig pene løsninginger.
[tex]I_7 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{\mathfr{d}x}{(x^2+2)^3}[/tex]
Vis at
[tex]I_8 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{x^{29}}{(5x^2+49)^{17}}\, \mathfr{d}x \, = \, \frac{14!}{2 \cdot 5^{15} \cdot 49^2 \cdot 16! }[/tex]
[tex]I_7 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{\mathfr{d}x}{(x^2+2)^3}[/tex]
Vis at
[tex]I_8 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{x^{29}}{(5x^2+49)^{17}}\, \mathfr{d}x \, = \, \frac{14!}{2 \cdot 5^{15} \cdot 49^2 \cdot 16! }[/tex]
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
Finner ved help av Laurentrekken til funksjonen [tex]f(z)=\frac{1}{(z^2+2)^3}[/tex] at [tex]\mathrm{Res}_{z=i\sqrt{2}}=-\frac{3i}{64\sqrt{2}}[/tex] (gidder ikke å skrive ned rekkeutviklingen, men valgte bare å rekkeutvikle om [tex]z=i\sqrt{2}[/tex] ettersom kun singulariteter i øvre halvplan vil være med på å bestemme det reelle integralet).Nebuchadnezzar skrev: [tex]I_7 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{\mathfr{d}x}{(x^2+2)^3}[/tex]
Dermed har man
[tex]I_7 = \frac12 \int_{\infty}^{\infty}\frac{\mathrm{d}x}{(x^2+2)^3} =\frac12 2\pi i \mathrm{Res}_{z=i\sqrt{2}} = \frac{3\pi}{64\sqrt{2}}[/tex]
Denne tråden har utviklet seg til å bli en milepæl for min egen del.
Den dagen jeg konsekvent klarer å løse oppgaver i denne tråden, skal jeg merke meg at jeg har gjort stor fremgang. Akkurat nå sitter jeg bare som et stort spørsmålstegn
Den dagen jeg konsekvent klarer å løse oppgaver i denne tråden, skal jeg merke meg at jeg har gjort stor fremgang. Akkurat nå sitter jeg bare som et stort spørsmålstegn

Ja, du sa jo d. Var ganske enkel egentlig, med din approach...Nebuchadnezzar skrev:Sa jo at alle kunne løses ved samme metode. Likte godt løsninga din og, godt jobba!. Tabular integrasjon er en luring.
[tex] {I_2} = \int {\left( {1 + 2{x^2}} \right){e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] {I_2} = \int {{e^{{x^2}}}dx} + \int {2{x^2}{e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] \, u = {e^{{x^2}}} \qquad u^{\tiny\prime} = 2x{e^{{x^2}}}[/tex]
[tex] \, v^{\tiny\prime} = 1 \qquad \, \qquad v = \, x [/tex][tex] {I_2} = \left[ {x{e^{{x^2}}} - \int {2x{e^{{x^2}}}xdx} } \right] + \int {2{x^2}{e^{{x^2}}}dx} [/tex]
[tex] {I_2} = x{e^{{x^2}}} + C [/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Fin løsning. Slik ville jeg gjort dette også - altså gå via det komplekse planet. Men er det ikke litt slitsomt å gå veien om Laurentrekke for å finne residuet? Synes som regel at å rekkeutvikle er den tyngste metoden. Man kan jo her ta:claudeShannon skrev:Finner ved help av Laurentrekken til funksjonen [tex]f(z)=\frac{1}{(z^2+2)^3}[/tex] at [tex]\mathrm{Res}_{z=i\sqrt{2}}=-\frac{3i}{64\sqrt{2}}[/tex] (gidder ikke å skrive ned rekkeutviklingen, men valgte bare å rekkeutvikle om [tex]z=i\sqrt{2}[/tex] ettersom kun singulariteter i øvre halvplan vil være med på å bestemme det reelle integralet).Nebuchadnezzar skrev: [tex]I_7 \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{\mathfr{d}x}{(x^2+2)^3}[/tex]
Dermed har man
[tex]I_7 = \frac12 \int_{\infty}^{\infty}\frac{\mathrm{d}x}{(x^2+2)^3} =\frac12 2\pi i \mathrm{Res}_{z=i\sqrt{2}} = \frac{3\pi}{64\sqrt{2}}[/tex]
[tex]f(z) = \frac{\phi(z)}{(z - i\sqrt{2})^3}[/tex]
Hvor altså:
[tex]\phi(z) = \frac{1}{(z + i\sqrt{2})^3}[/tex]
Vi finner så uttrykket for [tex]\frac {\phi^{\prime \prime}(i\sqrt{2})}{2!}[/tex]
[tex]\phi^{\prime}(z) = \frac{-3}{(z + i\sqrt{2})^4}[/tex]
[tex]\phi^{\prime \prime}(z) = \frac{12}{(z + i\sqrt{2})^5}[/tex]
[tex]\frac {\phi^{\prime \prime}(z)}{2!} = \frac{6}{(z + i\sqrt{2})^5}[/tex]
Setter vi så inn [tex]i\sqrt{2}[/tex] for [tex]z[/tex] får vi samme residuet som deg, og da er jo resten plankekjøring slik som du har vist

Sist redigert av krje1980 den 28/07-2011 12:04, redigert 2 ganger totalt.
Joda, absolutt. Jeg begynte også på tilsvarende måte, men av en eller annen grunn så liker jeg å friske opp rekkeutvikling fra tid til annen, er som regel det som går i glemmeboka først, og da ble det slik.krje1980 skrev:
Fin løsning. Slik ville jeg gjort dette også - altså gå via det komplekse planet. Men er det ikke litt slitsomt å gå veien om Laurentrekke for å finne residyren? Synes som regel at å rekkeutvikle er den tyngste metoden. Man kan jo her ta:
[tex]f(z) = \frac{\phi(z)}{(z - i\sqrt{2})^3}[/tex]
Hvor altså:
[tex]\phi(z) = \frac{1}{(z + i\sqrt{2})^3}[/tex]
Vi finner så uttrykket for [tex]\frac {\phi^{\prime \prime}(i\sqrt{2})}{2!}[/tex]
[tex]\phi^{\prime}(z) = \frac{-3}{(z + i\sqrt{2})^4}[/tex]
[tex]\phi^{\prime \prime}(z) = \frac{12}{(z + i\sqrt{2})^5}[/tex]
[tex]\frac {\phi^{\prime \prime}(z)}{2!} = \frac{6}{(z + i\sqrt{2})^5}[/tex]
Setter vi så inn [tex]i\sqrt{2}[/tex] for [tex]z[/tex] får vi samme residyre som deg, og da er jo resten plankekjøring slik som du har vist.

Ah, skjønner! Burde kanskje vært litt mer aktiv med å holde rekkeutvikling ved like selvclaudeShannon skrev:
Joda, absolutt. Jeg begynte også på tilsvarende måte, men av en eller annen grunn så liker jeg å friske opp rekkeutvikling fra tid til annen, er som regel det som går i glemmeboka først, og da ble det slik.Men helt klart en noe mer tungvint metode (dog, siden jeg bare trengte residuet for den ene singulariteten så ble det jo noe mindre arbeid).

-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
Min løsning på den første. Eller jeg som har skrevet dette, men løsninga er ikke min. Bare syntes den var veldig pen. Ikke sett denne metoden blitt brukt før. Er ikke spesiel rigorøs men noen kan sikkert rettferdigjøre deriveringen under integraltegnet.
..............................................
Vi skal finne
[tex]I \, = \, \int_{0}^{\infty }\frac{1}{(x^2+2)^3} dx[/tex]
Vi vet at
[tex] I \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+1} \, = \, \frac{\pi}{2}[/tex]
Nå ser vi på det mer generelle tilfellet der.
[tex] I(a) \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+a} [/tex]
Grunnen til at vi ser på dette integralet er at.
[tex] I^{\tiny\prime\prime}(a) \, = \, 2 \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{(x^2+a)^3} [/tex]
Vårt integral er dermed likt
[tex] I \, = \, \frac{1}{2} I^{\tiny\prime\prime}(2) [/tex]
Integralet [tex] I(a) [/tex] kan lett løses ved [tex]x=\sqrt{a}\tan{u}[/tex]
[tex] I(a) \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+a} \, = \, \left[ \frac{1}{\sqrt{a}}\arctan\left( \frac{x}{\sqrt{a}} \right) \right]_{0}^{\infty} = \frac{1}{2}\frac{\pi}{\sqrt{a}}[/tex]
[tex] I^{\tiny\prime\prime}(a) = \frac{3}{8} \frac{\pi}{a^{5/2}}[/tex]
[tex] I \, = \, \frac{1}{2} I^{\tiny\prime\prime}(2) \, = \, \frac{1}{2} \cdot \frac{3}{8} \frac{\pi}{2^{5/2}} \, = \, \frac{3}{128}\pi\sqrt{2}[/tex]
[tex] { I \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{(x^2+2)^3} \, = \, \frac{3}{128}\pi\sqrt{2}} [/tex]
..............................................
Vi skal finne
[tex]I \, = \, \int_{0}^{\infty }\frac{1}{(x^2+2)^3} dx[/tex]
Vi vet at
[tex] I \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+1} \, = \, \frac{\pi}{2}[/tex]
Nå ser vi på det mer generelle tilfellet der.
[tex] I(a) \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+a} [/tex]
Grunnen til at vi ser på dette integralet er at.
[tex] I^{\tiny\prime\prime}(a) \, = \, 2 \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{(x^2+a)^3} [/tex]
Vårt integral er dermed likt
[tex] I \, = \, \frac{1}{2} I^{\tiny\prime\prime}(2) [/tex]
Integralet [tex] I(a) [/tex] kan lett løses ved [tex]x=\sqrt{a}\tan{u}[/tex]
[tex] I(a) \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{x^2+a} \, = \, \left[ \frac{1}{\sqrt{a}}\arctan\left( \frac{x}{\sqrt{a}} \right) \right]_{0}^{\infty} = \frac{1}{2}\frac{\pi}{\sqrt{a}}[/tex]
[tex] I^{\tiny\prime\prime}(a) = \frac{3}{8} \frac{\pi}{a^{5/2}}[/tex]
[tex] I \, = \, \frac{1}{2} I^{\tiny\prime\prime}(2) \, = \, \frac{1}{2} \cdot \frac{3}{8} \frac{\pi}{2^{5/2}} \, = \, \frac{3}{128}\pi\sqrt{2}[/tex]
[tex] { I \, = \, \int_{0}^{\infty} \frac{dx}{(x^2+2)^3} \, = \, \frac{3}{128}\pi\sqrt{2}} [/tex]
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
Men det andre integralet jeg postet er enda ikke blitt løst =(
Er veldig rett frem, bare helt åpenbare elementære substitusjoner som fører frem. Er vel 3 substitusjoner som fører frem, der den siste er pittelitt tricky. Men helt elementær.
Slenger opp en annen enkel luring jeg.
[tex]I \, = \, \int \frac{1}{x^7-x}\, dx[/tex]
Er veldig rett frem, bare helt åpenbare elementære substitusjoner som fører frem. Er vel 3 substitusjoner som fører frem, der den siste er pittelitt tricky. Men helt elementær.
Slenger opp en annen enkel luring jeg.
[tex]I \, = \, \int \frac{1}{x^7-x}\, dx[/tex]
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
[tex]I=\int \frac{dx}{x(x^6-1)}=\int\frac{x^5}{x^6(x^6-1)}dx\\u=x^6-1\,=>\,du=6x^5\,dx\\I={1\over 6}\int\frac{du}{u(u+1)}={1\over 6}\int\left(\frac{1}{u}\,-\,\frac{1}{u+1}\right)\,du\\I={1\over 6}\ln|x^6-1|\,-\,\ln(x^6)\,+\,C={1\over 6}\ln\left|\frac{x^6-1}{x^6}\right|\,+\,C[/tex]Nebuchadnezzar skrev:Men det andre integralet jeg postet er enda ikke blitt løst =(
Er veldig rett frem, bare helt åpenbare elementære substitusjoner som fører frem. Er vel 3 substitusjoner som fører frem, der den siste er pittelitt tricky. Men helt elementær.
Slenger opp en annen enkel luring jeg.
[tex]I \, = \, \int \frac{1}{x^7-x}\, dx[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
[tex]I = \int \frac{1}{x^7-x} dx [/tex]
[tex]I = \int \frac{1}{x^7\left( 1 - \frac{1}{x^6} \right) } dx [/tex]
[tex]u=1-\frac{1}{x^6} \quad , \quad dx = \frac{x^7}{6} du[/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \int \frac{1}{u } du [/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \ln\left| 1 - \frac{1}{x^6} \right| + C[/tex]
Og jeg løste det på din måte janhaa, det er den mest logiske =)
[tex]I = \int \frac{1}{x^7\left( 1 - \frac{1}{x^6} \right) } dx [/tex]
[tex]u=1-\frac{1}{x^6} \quad , \quad dx = \frac{x^7}{6} du[/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \int \frac{1}{u } du [/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \ln\left| 1 - \frac{1}{x^6} \right| + C[/tex]
Og jeg løste det på din måte janhaa, det er den mest logiske =)
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
metoden her er jo mer snasen...Nebuchadnezzar skrev:[tex]I = \int \frac{1}{x^7-x} dx [/tex]
[tex]I = \int \frac{1}{x^7\left( 1 - \frac{1}{x^6} \right) } dx [/tex]
[tex]u=1-\frac{1}{x^6} \quad , \quad dx = \frac{x^7}{6} du[/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \int \frac{1}{u } du [/tex]
[tex]I = \frac{1}{6} \ln\left| 1 - \frac{1}{x^6} \right| + C[/tex]
Og jeg løste det på din måte janhaa, det er den mest logiske =)

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
Er ikke meningen med denne tråden, snasne integral da? ^^
[tex]I \, = \, \int \frac{\cos(x)+\sin(x)}{e^x+3\cos(x)} dx [/tex]
Greit å lære nye triks.
[tex]I \, = \, \int \frac{\cos(x)+\sin(x)}{e^x+3\cos(x)} dx [/tex]
Greit å lære nye triks.
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
Joa, stemmer vel d.! Denne gikk greit med feriebrus også...Nebuchadnezzar skrev:Er ikke meningen med denne tråden, snasne integral da? ^^
[tex]I \, = \, \int \frac{\cos(x)+\sin(x)}{e^x+3\cos(x)} dx [/tex]
Greit å lære nye triks.
[tex]I=\int\frac{\sin x + \cos x}{e^x(1+\frac{3\cos x}{e^x})}dx\\u=1+\frac{3\cos x}{e^x}\\du=\frac{-3(\sin x+\cos x)}{e^x}dx\\I=-\frac{1}{3}\int\frac{du}{u}\\I=-{1\over 3}\ln|u|+C=-{1\over 3}\ln\left|1+\frac{3\cos x}{e^x}\right|+C[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]