Dette er nok en oppgave som hører hjemme på vgs-nivå. Men alle kan evt prøve seg etterhvert;
Gitt to funksjoner [tex]\,\,f(x)=x^2\,\,\wedge\,\,g(x)=x^2-2x.[/tex]
Finn tangenten som er felles for begge funksjonene.
funksjonsoppgave vgs
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Dirichlet
- Innlegg: 194
- Registrert: 25/01-2013 17:58
Mener du punktene på f og g hvor stigningstallene er like?Janhaa skrev:Dette er nok en oppgave som hører hjemme på vgs-nivå. Men alle kan evt prøve seg etterhvert;
Gitt to funksjoner [tex]\,\,f(x)=x^2\,\,\wedge\,\,g(x)=x^2-2x.[/tex]
Finn tangenten som er felles for begge funksjonene.
Nei, da finnes det jo uendelig mange.Determined skrev:Mener du punktene på f og g hvor stigningstallene er like?Janhaa skrev:Dette er nok en oppgave som hører hjemme på vgs-nivå. Men alle kan evt prøve seg etterhvert;
Gitt to funksjoner [tex]\,\,f(x)=x^2\,\,\wedge\,\,g(x)=x^2-2x.[/tex]
Finn tangenten som er felles for begge funksjonene.
Men det finnes en tangent på f som også faller som tangent på g.
Jeg ser for meg at man er ute etter denne tangenten: http://i.imgur.com/CoSjNJj.png
-
- Dirichlet
- Innlegg: 194
- Registrert: 25/01-2013 17:58
Hm, ja!Aleks855 skrev:Nei, da finnes det jo uendelig mange.Determined skrev:Mener du punktene på f og g hvor stigningstallene er like?Janhaa skrev:Dette er nok en oppgave som hører hjemme på vgs-nivå. Men alle kan evt prøve seg etterhvert;
Gitt to funksjoner [tex]\,\,f(x)=x^2\,\,\wedge\,\,g(x)=x^2-2x.[/tex]
Finn tangenten som er felles for begge funksjonene.
Men det finnes en tangent på f som også faller som tangent på g.
Jeg ser for meg at man er ute etter denne tangenten: http://i.imgur.com/CoSjNJj.png

Da var det oppklart.
Tangenten vi er ute etter er linjen [tex]y = -x -\frac{1}{4}[/tex].
Måten jeg kom fram til dette på var å starte med å finne [tex]f'(x) = 2x[/tex]. Da er tangenten til [tex]f[/tex] i et gitt punkt [tex]x_0[/tex] lik [tex]y = 2x_0(x-x_0) + x_0^2 = x_0(2x-x_0)[/tex]. For at dette også skal være en tangent til [tex]g[/tex] vil vi at linjen krysser [tex]g[/tex] i nøyaktig ett punkt, dvs. at [tex]x_0(2x-x_0) = x^2 -2x \iff x^2 -(2+2x_0)x + x_0^2 = 0[/tex] har nøyaktig èn løsning. Dette er tilfelle når [tex](2+2x_0)^2 -4x_0^2 = 0[/tex] (diskriminanten). Løser vi den siste ligningen mhp. [tex]x_0[/tex] får vi at [tex]x_0 = -\frac{1}{2}[/tex] og den oppgitte tangenten følger.
Dette er vel kanskje ikke en metode som garantert vil gi rett svar generelt, men jeg er for trøtt til å tenke mer på det nå.
Måten jeg kom fram til dette på var å starte med å finne [tex]f'(x) = 2x[/tex]. Da er tangenten til [tex]f[/tex] i et gitt punkt [tex]x_0[/tex] lik [tex]y = 2x_0(x-x_0) + x_0^2 = x_0(2x-x_0)[/tex]. For at dette også skal være en tangent til [tex]g[/tex] vil vi at linjen krysser [tex]g[/tex] i nøyaktig ett punkt, dvs. at [tex]x_0(2x-x_0) = x^2 -2x \iff x^2 -(2+2x_0)x + x_0^2 = 0[/tex] har nøyaktig èn løsning. Dette er tilfelle når [tex](2+2x_0)^2 -4x_0^2 = 0[/tex] (diskriminanten). Løser vi den siste ligningen mhp. [tex]x_0[/tex] får vi at [tex]x_0 = -\frac{1}{2}[/tex] og den oppgitte tangenten følger.
Dette er vel kanskje ikke en metode som garantert vil gi rett svar generelt, men jeg er for trøtt til å tenke mer på det nå.
"If people do not believe that mathematics is simple, it is only because they do not realize how complicated life is."
-
- Dirichlet
- Innlegg: 194
- Registrert: 25/01-2013 17:58
Måten jeg tenkte på var slik:
Tangentene til f og g må jo ha samme stigningstall. Slik at $f'(a) = g'(b)$ for en eller annen a og b. Noe som fører til at om a er x-koordinaten for f, så er b = a + 1 det for g.
Ligningen for den aktuelle tangenen til f er $y-a^2 = s(x-a)$, der s er stigningstallet. Ligningen for tangenten til g er $y - (b^2-2b)=s(x-b)$. Siden disse tangentene skal være like, og b = a + 1, finner man litt s (ved å sette "y = y") til å være -1.
Det eneste punktet $f'(x)=2x$ er -1, er $x=-\frac{1}{2}$. Tilsvarende punkt for g er $x=\frac{1}{2}$.
Setter man disse punktene, samt stigningstallet på -1, inn i ligningene for tangentene, finner man ut at en felles tangent er $y=-x-\frac{1}{4}$.
Dette var kanskje en tungvinn måte...?
Tangentene til f og g må jo ha samme stigningstall. Slik at $f'(a) = g'(b)$ for en eller annen a og b. Noe som fører til at om a er x-koordinaten for f, så er b = a + 1 det for g.
Ligningen for den aktuelle tangenen til f er $y-a^2 = s(x-a)$, der s er stigningstallet. Ligningen for tangenten til g er $y - (b^2-2b)=s(x-b)$. Siden disse tangentene skal være like, og b = a + 1, finner man litt s (ved å sette "y = y") til å være -1.
Det eneste punktet $f'(x)=2x$ er -1, er $x=-\frac{1}{2}$. Tilsvarende punkt for g er $x=\frac{1}{2}$.
Setter man disse punktene, samt stigningstallet på -1, inn i ligningene for tangentene, finner man ut at en felles tangent er $y=-x-\frac{1}{4}$.
Dette var kanskje en tungvinn måte...?
ser rett ut for meg dette folkens, trur jg gjorde på sammen måte som determined
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]