Nur15ProzentAbitur skrev:Men tror at du kommer til å forandre mening når du blir litt eldre.
Dette er etter min mening en ganske meningsløs påstand å komme med når den ikke blir begrunnet videre. Jeg er sikker på at stensrud har oppnådd en grundigere forståelse enn de fleste har av både hva matematikk er, samt hvordan man løser matematiske problemer, etter første året på Cambridge.
Nur15ProzentAbitur skrev:Du trenger ikke så mye talent. Matematikk er jo stort sett bare å lære seg nye teknikker og bruke dem til å løse forskjellige problemer.
Igjen må jeg si meg enig med stensrud om at dette ikke er tilfellet for ren, abstrakt matematikk. Om du tror at eksempelvis en doktorgrad i ren matematikk hovedsaklig består av å lære nye "teknikker" og anvende dem, tar du grundig feil, ettersom et grunnleggende premiss for forskning (og dermed også et kriterium for en vellykket doktorgrad) innen ren matematikk er at forskeren er nødt til å gjøre noe (bevise et resultat, definere en ny teori, kople sammen to fagområder, osv) som ingen andre har gjort før. Beskrivelsen din av matematikk vitner om en misforståelse av hva ren matematikk består av, kontra anvendt matematikk.
Nå, stensruds beskrivelse av hvilke egenskaper som er nødvendige for å forstå ny matematikk er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Riktignok vil jeg påpeke trådens manglende definisjon av ordet "talent", et ord som kan bety veldig mye forskjellig for forskjellige mennesker. Det virker som innsender av spørsmålet frykter at et matematikkstudium krever et slags medfødt talent, en intuisjon noen mennesker "bare har", mens andre er sjanseløse. Dette er det lite som tyder på, etter min erfaring. Som stensrud også påpeker er absolutt kreativitet, imaginativitet og logisk sans viktig når en jobber med matematikk, men jeg vil påstå at dersom en er motivert, er det fullt mulig for de fleste å
trene opp slike egenskaper. Det er naturligvis individuelt hvordan man ønsker å gjøre dette, men felles for oss alle er nok at det tar lang tid, og krever en del prøving og feiling.