matematikk.net

SveinR skrev: ↑27/10-2021 21:16 Hei, med mindre oppgaven spesifikt ber om en spesiell løsningsmetode (f.eks. "bruk CAS"), er det likegyldig hvilken metode du bruker, så lenge den er korrekt. Det er dog et lite men her: Om du bruker en unødig komplisert metode (i stedet for en som er betydelig enklere regneteknisk), og gjør noen regnefeil underveis som gjør at du ikke får korrekt svar, kan dette telle negativt - siden det nettopp er valget av en komplisert metode som gjør at du ikke fikk til oppgaven. Men jeg vil si dette er en relativt sjelden problemstilling, så i det store og det hele: Valg av løsningsmetode skal ikke ha noe å si, så lenge den er korrekt. Og med mindre oppgaven altså spesifikt ber om en spesiell metode.

SveinR skrev: ↑28/10-2021 12:53 Hvor leser du at bruk av fullstendig kvadrat skal gi høyere uttelling? Det er ikke noe i den generelle eksamensveiledningen som sier dette.

Det som derimot kan være et poeng, er hvis man gjennom eksamensbesvarelsen enkelte steder viser svært god kompetanse, så kan det dekke over "mindre feil og mangler" andre steder. Og dette kan blant annet være enkelte meget elegante løsninger som viser svært god forståelse.

Aleks855 skrev: ↑29/10-2021 11:57 Det som menes der er nok at metoden med fullstendige kvadrater kan dukke opp som en eksplisitt ønsket metode på en oppgave, og man kan miste poeng ved å ikke kunne den.

Kan du linke til den sensorveiledningen der det sto at man får dårligere uttelling av å regne videre etter $2\sqrt3$? Det høres rart ut.

Dette gjelder særlig i sannsynlighet, vet ikke alltid om jeg skal la det stå som brøk, forkorte mer eller skrive det som prosent!?!

Aleks855 skrev: ↑30/10-2021 22:41 Ja, her tror jeg du har tolka sensorveiledninga feil.

I 5b så skal du finne ut når $f(x)>0$. Første steg er å finne ut hvor $f(x) = 0$ og deretter avgjøre når den er positiv og når den er negativ.

Sensorveiledninga sier: "Grafisk løsning med tilnærmede verdier gir ingen uttelling."

Det betyr at hvis man prøver å "lese" løsningene for $f(x)=0$ fra grafen, så skal ikke det gi uttelling. Du må løse likninga ved regning.

Det står også: "Kandidaten som finner eksakte verdier for nullpunktene og så bruker grafen til å
konkludere med rett løsningsmengde, kan få full uttelling."

Dette betyr at steget "og deretter avgjøre når den er positiv og når den er negativ" som jeg beskrev over, kan forenkles ved å bare lese det av grafen istedet for å regne. Siden det står "KAN få full uttelling", så antar jeg at det likevel ønskes en mer fullstendig argumentasjon.

Dette gjelder særlig i sannsynlighet, vet ikke alltid om jeg skal la det stå som brøk, forkorte mer eller skrive det som prosent!?!

For å svare på dette i samme slengen; alle metodene er fullverdige, så lenge du oppgir svaret eksakt.

En vanlig feil er å avslutte med noe slikt som at $\ldots = \frac26 = \frac13 = \underline{\underline{33.3\%}}$

Grunnen til at dette er feil, er at man bruker et likhetstegn mellom $\frac13$ og $33.3\%$. Likhetstegnet forteller at de to verdiene er helt like, men sannheten er at $\frac13$ ikke kan skrives på desimalform uten å bruke uendelig mange siffer.

Rettere ville vært å avslutte med $\ldots = \frac26 = \frac13 \approx \underline{\underline{33.3\%}}$, da sistnevnte er en tilnærmingsverdi.

Når det gjelder om det er nødvendig å avslutte med å konvertere en brøk til prosentverdi? Ja. I sannsynlighetsregninga så er det ofte fint å avslutte med prosentverdi. Spesielt dersom det eksakte svaret er noe som ikke er veldig lett å plasses på tallinja. Hvis du for eksempel fikk svaret $\frac{\ln(5\sin(3\pi/2)^\pi)}{\tan(8)}$ så er det ikke umiddelbart åpenbart om dette er et stort tall eller ikke. Å trekke frem en tilnærmet verdi på desimalform gjør det plutselig veldig mer lesbart.

I geometrien derimot, ikke så veldig nyttig. Alle brøker kan teknisk sett konverteres til desimalform og prosenter, men disse er ofte bare tilnærmede verdier som har til hensikt å gi leseren et inntrykk av hvor stort tallet er, i tilfelle det ikke er veldig leselig.