Hei! Hvordan er masse per nukleon for en nuklide regnet ut???
I oppgaven er det oppgitt at 1 1 H har masse per nukleon m/A= 1.007825....
så skal man bevise hvordan dette stemmer....
Kjernefysikk
Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Dette er en verdi som er målt og det er ikke bare bare å bevise at denne målingen stemmer.
Er dette hele oppgaven?
Er dette hele oppgaven?
Undervisningsvideoer i fysikk, kjemi og naturfag mm finner du på:
http://www.lektorthomas.wordpress.com
http://www.lektorthomas.wordpress.com
Oppgaven viser en tabell med masse per nukleon m/A for seks grunnstoffer.
Så er spørsmålet hvordan verdiene for m/A er regnet ut...
Har prøvd med det meste , inkludert atommasseenhet u...
Så er spørsmålet hvordan verdiene for m/A er regnet ut...
Har prøvd med det meste , inkludert atommasseenhet u...
Det er nok meningen å vise at massen til stoffet, delt på antall nukleoner, blir den verdien som er vist. Men da trenger du en annen tabell/oversikt hvor du finner massene til de ulike stoffene. Bruk f.eks. denne tabellen her: https://www.ciaaw.org/atomic-masses.htm
Der finner vi at massen av [tex]{}_1^1 H[/tex] er [tex]1.00785\,u[/tex], og siden kjernen består av én nukleon blir dette også massen per nukleon.
Der finner vi at massen av [tex]{}_1^1 H[/tex] er [tex]1.00785\,u[/tex], og siden kjernen består av én nukleon blir dette også massen per nukleon.
Masse pr. nukleon er eit mål for energien som ligg lagra i atomkjernen ( jamfør Einstein's velkjende likning: E = m c[tex]^{2}[/tex] ) Lette grunnstoff , eks. hydrogen( H ) har relativt høg m/Z - verdi ( Z = nukleontalet). Det gjer at hydrogen-kjernar kan frigjere energi ved å smelte saman ( fusjonere ) til eit tyngre grunnstoff( helium(He). Denne fusjonsprosessen ligg til grunn for energiproduksjonen på sola og jamvel den energiutladninga som skjer når ei hydrogenbombe( H-bombe ) eksploderer. Også tunge grunnstoff, eks. uran( U ) , har høg m/Z-verdi. Dette grunnstoffet frigjer kjerneenergi når urankjernen deler seg ( fisjonerer ) i to midels tunge dotterkjernar( som har lågare m/Z-verdi enn moderkjernen ).
Den overskytande energien går da som varme og elektromagnetisk stråling til omgjevnaden.
Atomkjernar med låg m/Z-verdi, eks. jern( Fe ) , er svært stabile og kan ikkje omdannast til andre grunnstoff, korkje ved fusjon eller fisjon( kjernespalting ).
Den overskytande energien går da som varme og elektromagnetisk stråling til omgjevnaden.
Atomkjernar med låg m/Z-verdi, eks. jern( Fe ) , er svært stabile og kan ikkje omdannast til andre grunnstoff, korkje ved fusjon eller fisjon( kjernespalting ).