jos skrev: ↑19/01-2023 10:41 Har du selv noen idéer om hvordan du skal gå frem?

Er ikke den andre siden i kvadratet også x? Eller er den 40 - x? Og funksjonsuttrykket for det sammenlagt arealet burde jo være 2x^2 + (40-x)^2 ?

Og den siste deloppgaven finner jeg ikke ut av

-

Et konkret løsningsforslag der må basere seg på at vekta er definert av hvor mye materiale man bruker på å lage heisen. La oss si den lages av stål. - hva er massetettheten til stål? (dette kan googles på forhånd) - hvor mye volum brukes på å lage en heis med innvendig volum på $(x \cdot y \cdot z)...

Ja, én ting du kan gjøre er å se på heisens beskjed om 1600kg. eller 21 personer. Hva sier det om forventet gjennomsnittsvekt per person? Og kan man lage en modell som gir arealet av et rektangel der lengden alltid er 1 enhet lengre enn bredden? Feks f(x)=x(x+1) ? Dette kunne jo vært til utvidelse ...

Her må du gjøre en vurdering på hvor stort areal en person trenger, for så å finne ut hvor mange det er plass til i en heis på 2 kvm. Her er det åpent for litt tilnærminger siden størrelse varierer fra person til person. Hva er for eksempel din bredde/dybde? Hvor mye areal trenger du? Og hvor mange...

Dersom gulvet i en heis har lengde 2 meter og bredde 1 meter. Dvs. at gulvet har form som rektangel (riktig?) Det må stå mer spesifikt. Heisen kunne jo hatt et elliptisk gulv med lengde 2 meter, og bredde 1 meter. Det finnes sikker andre flater som kan beskrives med bredde og høyde, så hvis det er ...

Dersom gulvet i en heis har lengde 2 meter og bredde 1 meter. Dvs. at gulvet har form som rektangel (riktig?) Kan denne situasjonen beskrives ved en funksjon? I så fall; hvilke forutsetninger må vi gjøre oss? Kan A(x) = x(x+1) beskrive noe om dette, og hva forteller denne funksjonen til enhver tid o...

Nåverdien regnes her fra det tidspunktet man får lånet. Så hvis første innbetaling, første terminbeløp, skjer om ett år, så er nåverdien av denne tilbakebetalingen $\frac{T}{1.03}$. Nåverdien av terminbløp nr. 2 = $\frac{T}{1.03^2}$. Skjønner, så 1500/1,03^2 er nåverdien til terminbeløp nr. 2 den d...

Jeg vet ikke om jeg greier å forklare dette bedre enn å vise til formelen $A_n = \frac{T}{v^{m+1-n}}$. Den forteller jo direkte at avdrag nr. n er nåverdien til T for termin m + 1 - n. Altså hvis f.eks. n = 3, og antall teminer, m =10, vil det tredje avdraget være det samme som nåverdien til termin...

Se der ja, interessant - tusen takk.
Hvordan ville du forklart med ord at avdrag og nåverdi blir i motsatt rekkefølge (altså hvorfor)?

Spurte foreleser om noe i dag som kanskje du vet svaret på?
Se de to bildene. Hvorfor er nåverdi av 3500 på slutten av år 1 og år 3 byttet plass på nedbetalingsplanen? Noe feil?

jos skrev: ↑30/11-2022 16:26 Ikke summen av avdragene, men summen av nåverdiene til avdragene vil væære lik lånebeløpet i dag.

Ok, så da er avdrag en form for nåverdier, og terminbeløp en form for sluttverdi (siden her er renter inkl)?

Aha, så summen av avdrag er lik nåverdi (lånebeløp)?
Kan da avdrag omtales som nåverdier, og terminbeløp som sluttverdier?

Og en annen ting: For å finne nåverdi, MÅ man da vite rente, antall terminer og terminbeløp? Og for å finne terminbeløp, da MÅ man vite nåverdi, rente og antall terminer? Siden vi har jo en formel for nåverdi, men den kan vi løse som likning der terminbeløp er ukjent, men da må man kjenne til andre ...

Så vidt jeg skjønner er spørsmmålet: Hva er nåverdien av 500kr om et år når rentesatsen er 2 prosent? Nåverdien vil da være hva man må sette i banken i dag for ved den gitte rentesatsen ha 500 kr i banken om et år. Vi får følgende likning. N<mjx-container class="MathJax CtxtMenu_Attached_0&quo...