Takk for tilbakemelding!

Jeg tenkte på det samme, men skjønte ikke helt at man kunne måle avstander diagonalt, siden grafen man får blir et kvadrat. Men det må jo være sånn.

Jeg har følgende oppgave:

La D være avstanden i Rˆ2 definert ved:
D((x_1,y_1),(x_2,y_2))=maks\{|x_2-x_1|,|y_2-y_1|\} .

Skisser punktmengden i Rˆ2 gitt ved: \{(x,y)|D((0,0),(x,y))=1\} .

Vis ved eksempel at SAS (side-vinkel-side-aksiomet) ikke er oppfylt for denne modellen.

Den første delen er ...

Nå er det vel forskjeller på NTNU også, selv om de sikkert har blitt mindre enn før i tiden. Da jeg gikk der (gamle NTH) var det veldig stor forskjell mellom sivilingeniørstudiet og de frie studiene (realfag på Lade). Jeg hadde på NTH forelesninger fra kl. 08 - 14 hver dag det første året, unntatt ...

En liten trykkleif i 2. linje, skal være (1.5*x) i stedet for (1.5+x), ellers så det veldig riktig ut.

Dersom V=0 så stemmer det du skriver, at u=10-2U, det er bare å snu på formelen etter at du har satt inn verdiene for m, M og v.

Løs opp parantesen ved å gange inn 1,5, så sorterer du sånn at du får alt med x på den ene siden av likhetstegnet, og alt som kun inneholder tall på den andre siden av likhetstegnet.

Målestokken forteller noe om forholdet mellom to ting. Feks. kan et kart ha målestokk 1:10.000. Da vil 1 cm på kartet tilsvare 10.000 cm i virkeligheten.

Grader er et vinkelmål, sirkelen er 360 grader.

[tex]I(x)=x \cdot P(x) - K(x) = x(300-0,1x)-(0,2x^2+20x+20000)=300x - 0,1x^2 - 0,2x^2 - 20x - 20000 = -0,3x^2 + 280x - 20000[/tex] og plott som vanlig.

Implikasjonspil brukes når man bare kan gå en vei i et utsagn.

Berit bor i Oslo \Rightarrow Berit bor i Norge

Man kan ikke snu utsagnet, for om Berit bor i Norge så bor hun ikke nødvendigvis i Oslo. Altså har vi en implikasjon (i motsetning til en ekvivalens).

Matematisk vil dette si at om man ...

Lag en verditabell med x-verdier og tilhørende funksjonsverdier (altså henholdsvis I(x) og K(x)). Funksjonsverdiene kan du regne ut en og en "manuelt", eller du kan bruke verdier fra Table på kalkulatoren din (det er akkurat det samme, i siste tilfelle er det kalkisen som regner dem ut for deg ...

Vektormannen wrote:Pass på, P(x) er prisen på én vare. Så det blir ikke riktig å si at I(x) = P(x) - I(x). Du må huske å gange prisen per vare med antall varer som er solgt, dvs. x. Altså blir I(x) = xP(x) - K(x).

Ah, bra du følger med, jeg var visst litt kjapp her.

Kunnskap om likninger og funksjoner hjelper definitivt på denne oppgaven, ja.

Inntektene må jo være salgspris minus kostnad.

a) I(x)=P(x)-K(x)
c) Bedriften går med overskudd når inntekten er positiv, altså må du finne x-verdier som vil gi positiv I(x).

Det motsatte av minst en jente er bare gutter. Altså 3G.

Bruker binominalkoeffisienten siden vi har uordnet utvalg uten tilbakelegging, for å finne hvor mange måter man kan trekke ut 3 av 4 gutter.

\left( \begin{array}{c}n \\ k \end{array} \right) = \frac{n!}{k!(n-k)!}

\left( \begin{array}{c}4 ...

Nebuchadnezzar wrote:Janhaa, hva med

[tex]1 - \frac{1}{2} \cdot \frac{1}{2} \cdot \frac{1}{2}[/tex]

Første gutt, andre gutt, tredjegutt.

EDIT: Dog tror jeg det janhaa skriver blir rett.

Her tenker du trekking med tilbakelegging, i dette tilfellet må man vel ha uten tilbakelegging, og må derfor bruke binominalkoeffisienten.

Jeg ville nok gjort som foozle, tenkt på komplimentære hendelser, det gir litt mindre utregninger.

Altså:
P(minst en jente)=1-P(bare gutter)

For å finne P(bare gutter)=P(GGG) må man bruke binominalkoeffisienten, på samme måte som Janhaa beskriver.