Med absoluttverdien, mener man lengden av vektoren. Den finner man ved hjelp av enkel trekantberegning (pythagoras). Tegn og prøv selv :)

Svaret du kommer fram til blir:
I rommet: |\vec{AB}(t)|=sqrt{(x(t))^2+(y(t))^2+(z(t))^2}
I planet: |\vec{AB}(t)|=sqrt{(x(t))^2+(y(t))^2}

EDIT:
Prøv i to ...

Kan noen forklare meg på en forståelig måte hvorfor

[tex]sqrt{x^2}=|x|[/tex]?

(Og hvis det viser deg å være riktig så får vel neste integral bli
I = \int_0^1 \frac{\ln(1+x)}{x}\,\mathrm{d}x , som har en artig vei til løsningen :))
Ditt integral ser riktig ut :-)

Prøver meg, teller her kan skrives som en uendelig rekke:

I = \int_0^1 \frac{\ln(1+x)}{x}\,\mathrm{d}x=\int ...

For å komme fram til det selv, kan du bruke såkalt logaritmisk derivasjon (ta logaritmen til begge sider for å forenkle derivasjonen), og deriver etterpå.

y=x^x
ln{y}=ln{x^x}
ln{y}=xln{x}

Deriverer (bruker kjerneregelen på venstresiden og produktregelen på høyre):

\frac{1}{y} \frac{dy}{dx ...

Andre mener det er en viktig del av summen, siden integralet (i hvert fall i følge Riemann sin definisjon) er en uendelig sum av uendelig små rektangler.
\sum f(x)\Delta x \;\Rightarrow\; \int f(x)dx når \Delta x \rightarrow 0


Det var dette matteforeleseren min på universitetet sa da vi ...

alpha3,14 wrote:Ser at det er en nybegynner feil på svarene her.
Kanskje ikke så lett når man bare har fullført 2mx, men men.

X=46

Værsågod

Hilsen 3mx student

Ja, såklart. For [tex]46-4=3[/tex] og [tex]3=2\equiv 1[/tex].
Burde ha sett det selv

[tex]20x-3x^2+73=581[/tex]
[tex]-3x^2+20x-508=0[/tex]

[tex]x=\frac{-20\pm \sqrt{(20)^2-4\cdot(-3)\cdot(-508)}}{2*(-3)}[/tex]
[tex]x=\frac{-20\pm \sqrt{400-6096}}{-6}[/tex]
[tex]x=\frac{-20\pm \sqrt{-5696}}{-6}[/tex]
[tex]x=\frac{-20\pm i\sqrt{5696}}{-6}[/tex]
[tex]x=\frac{-20\pm i8\sqrt{89}}{-6}[/tex]
[tex]x=\frac{10}{3}\mp i \frac{4}{3}\sqrt{89}[/tex]

EDIT:
For sent...

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er to vektorer parallelle hvis determinanten er lik 0.

|12 8|
|15 10|

=12*10-15*8=120-120=0

Radiusen er helt avhengig av situasjonen (rotering om x-aksen, y-aksen eller en annen linje). Det du må gjøre er å tegne en skisse og finne ut hva radien er utifra det du har tegnet. Det er ingen fasit for hva radien er, men du vil se det lettere etterhvert når du har kommet borti mange forskjellige ...

Det stemmer. Jeg er vant til å gå over til likninger og innsetting når koeffisient delen av matrisen er øvre triangulær. Dessuten kan det være greit å ikke få hele oppgaven ferdig løst :) Det skal forresten ikke være noe problem å fullføre til redusert rad trappeform. Blir litt brøkregning, men det ...

Er det gauss-eliminasjon det er snakk om?

\left[ \begin{array}{cccc} 1 & 1 & -1 & 0 \\ 3 & -2 & 1 & -3 \\ 2 & 3 & -4 & 7 \end{array} \right]
R2-3R1
R3-2R1


\left[ \begin{array}{cccc} 1 & 1 & -1 & 0 \\ 0 & -5 & 4 & -3 \\ 0 & 1 & -2 & 7 \end{array} \right]


Bytter om rad 2 og 3:
\left ...

Hint: [tex]e^{lnx}=x[/tex]

s = posisjon
v = fart
a = akselerasjon

Dette danner et grunnlag.

Hvis du tegner en graf over posisjonsendring s(t), vil farten være momentanendring av posisjon, altså s'(t) = v(t). Endring i posisjon per tid.

Samme ressonement kan gjøres med akselerasjon. Tegn en fartsgraf v(t). Akselerasjonen ...

Du må huske på at du har to produkt her. Du må bruke produktregelen på[tex]3(x^2-9)sinx[/tex] og på [tex](x^3-9x-2)cosx[/tex]

Regner med det er [tex]\frac{lnx+3}{1-lnx}<1[/tex] du mener.

[tex]\frac{lnx+3}{1-lnx}<1 |\cdot (1-lnx)[/tex]

[tex]lnx+3<1-lnx[/tex]

[tex]lnx+lnx<-2[/tex]

[tex]ln(x^2)<-2[/tex]

[tex]2lnx<-2 |\cdot \frac{1}{2}[/tex]

[tex]lnx<-1[/tex]

[tex]\underline{x<e^{-1}[/tex]

[tex]\underline{\underline{x<\frac{1}{e}}}[/tex]