Mr. P.D.E. skrev:Hva med Paul Erdõs?
(Ramanujan er jo litt av et paradoks... I en alder av 25 hadde han aldri hørt om Taylor-rekkeutviklinger eller funksjoner av komplekse variabler.)
Husk at Ramanujan vokste opp i periferien i India, milevis fra bøker, universitet etc.
Slik at han ikke hadde samme tilgang på ressurser som andre.
Og han flyttet til England i 1914, samme året som 1. verdenskrig brøt ut. Og det hemmet ham (og andre selvfølgelig). Etter dette slet han med dårlig helse og døde ung - 33 år gammel.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Paul Erdõs er vel en av de aller aller største navnene innenfor tallteori det forrige århundret. Spesielt har arbeidet hans på primtallene vært essensielt. Legg også merke til at hvis man tar Erdös på wikipedia får man at hans arbeid og Selbergs arbeid spilte en stor rolle.
Norge har forøvrig bidratt mye til gruppeteorien, bare se på Abelske grupper, Lie-grupper og Sylows arbeider:)
arildno skrev:Det blir vel enten Arkimedes, Gauss, David Hilbert eller John von Neumann.
Leste et sted (en gang) - husker ikke helt hvor- at de tre største matematikere gjennom tidene regnes som Newton, Gauss og Arkimedes.
Uansett hva folk mener har disse 3 bidratt tildels mye hva matematikk angår.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Terminator skrev:Hva med å tenke litt outside the box? Tenker på han i "a beautiful mind" - John Nash. Kan ikke bare prate om de velkjente tungvekterne
Litt enig med den der, har sansen for ham selv. Har lest boka på engelsk, feit murstein på 400 sider skrevet av Sylvia Nasar. Som d står bak på boka:
"The extraordinary life of John Nash, games theorist and mathematical genius, who reawoke from years of madness to win world acclaim and a Noble Prize (in Economics in 1994)".
Er vel historien om at grensen mellom geni og "galskap" kan være kort.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Det forekommer meg fremmed å stille et slikt spørsmål som "hvem den største matematiker gjennom tidene?". Dette er åpenbart et ubevarelig filosofisk pørsmål. For å svare på spørsmålet må man først definere hva som menes med "størst".
1. Størst er den som utifra sine forutsetninger på sin tid og sine evner kunne utvikle matematiske bevis for nye teoremer bedre enn alle andre matematikere i all kjent tid, innenfor deres forutsetninger innen deres tid.
2. Størst er den som har hatt mest innflytelse på den matematikkforskning som foregår i vår egen tid.
3. Størst er den som har mest innflytelse på den matematikk-kunnskap som formidles i dagens utdanning av ingeniører, vitenskapsmenn osv... ( dvs. 1800-tallet matematikk)
Alvorlig talt. Man kan ikke trekke konklusjoner før spørsmålet er klart definert. For å kåre den "største" matematiker gjennom tidene kreves definitivt et klart entydig og rigorøst bevis. Jeg er skuffet. Dette er tross allt ikke VG's popularitetsliste.
Det forundrer meg at ingen her tar opp de grunnleggende spørsmål vedrørende påstander/utsagn slik tradisjonell tenking innen vitenskapen påbyr. Fy skam! Skjerp dere!!!! Kan noen her definere hva et bevis for "størst" er, i denne kontekst?
Denne tråden skulle egentlig hete "hvem er min favorittmatematiker?", og i så henseende er de fleste svarene meget passende, men ingen har svart på det opprinnelige spørmålet.
_
Tråden har unektelig fungert som en slags 3 på topp (10 på topp) liste, hvis konkluderingsgrunnlag ikke er veldefinert, men impulsiv og subjektiv.
For egen del har nok bidraga her innebært fravær av nevneverdig argumentasjon og utdyping. Men et avbrekk fra den faglig biten (som dog har vært størst).
Er tildels enig med deg at tråden fortoner seg som : "min favoritt matematiker og med en lettvekter's oppfatning (mhp argumentasjon og konklusjon). Men samtidig er forumet "for åpen diskusjon" generelt og nevnte tråd spesielt uformell ! Er jo ikke akkurat spørreundersøkelse for matematikerne i NORMAT.
Altså tror jeg mindretallet her inne (inkludert meg selv) har tilstrekkelig kunnskap og innsikt hva utredning angår som oppfyller "krava dine".
Da involveres tross alt endel matematisk forståelse (utover vgs nivå og analyse 1 på høgskl./UNI nivå). Og man må ha lest sin Newton, Gauss, Euler, Arkimedes, Pascal osv osv., og forstått mye for å kunkludere.
De store gutta har tråkka opp stiene før oss, og vi gulper opp og bruker dette. Vi er velkjente med teorier, aksiomer, begreper utvikla fra historiens matematikere. Men forstår vi alltid tyngden og forskjellen mellom matematikerne og deres felt? Kanskje noen få (her inne) som studere bare matematikk og underviser i dette på vgs- og høgskl./UNI nivå. Men de er helt klart i fåtall.
Matematikerne er trolig relativt uenig om hvilke felt som medfører den store sannheta. Kan hende er dette innen områdene matematikk relatert til kvantegravitasjon. Som teoretiske (astro-)fysikere anvender til forståelse av de 4 fundamentale kreftene. Dette kan gi svaret på TOE, dvs Theory of Everything, altså teorien om alt.
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
kjenner ikke til så mange store matematikkere. Men jeg vil påstå at Pytagoras, Newton og Einstein er noen av dem. Einstein pga E=mc^2. Pytagoras pga at den er ganske viktig for meg og Newton også.
Hvert felt innenfor matematikken har gjerne sine «favoritter», da disse matematikerne har gjort størst innflytelse på deres fagområdet. Problemet er bare - hvor i allverden gjorde ikke Gauss noe?
En slik ranking liste er selvsagt noe fjollete, og et utslag av "amerikanisme".
Men, man kan jo ha det gøy med en slik liste uten å legge noe særlig vekt på den!
Hvis vi skal snakke om en matematikers "relative storhet", så er det knapt noen som kan sammenlignes med Arkimedes.
Han lå milevis foran sine samtidige, ytet betydelige bidrag innen teoretisk og anvendt matematikk, samt var beklemmende nær å finne opp integralregningen 2000 år før Newton og Leibniz.
Hovedskylden for at han ikke gjorde det skyldes nok den ekstremt klønete notasjonen grekerne brukte for tall.
David Hilbert initierte, og i stor grad fullførte aksiomatiseringen av matematikken i sin helhet, samt massevis av andre vektige bidrag.
Johann von Neumann, ved siden av å presentere den rigorøse matematiske fremstilling av kvantemekanikken kan også med full rett kalles den moderne data-teknologis far, blant mye annet.
PeerGynt skrev:
Det forundrer meg at ingen her tar opp de grunnleggende spørsmål vedrørende påstander/utsagn slik tradisjonell tenking innen vitenskapen påbyr. Fy skam! Skjerp dere!!!! Kan noen her definere hva et bevis for "størst" er, i denne kontekst?
Dette var vel ein noko voldsom reaksjon. Om det ikkje er takhøgde for dette, sjølv i eit vitskapelig fora for dette, synest eg det er særs synd.
Kanskje det er nettopp på grunn av holdningar som du legg til grunn at matematikk og andre realfag ikkje er så poplulære; folk trur det er berre tallklovnar og nerdar som ikkje ser lenger enn neste likningssett som finn det interessant, som sjølvsagt ikkje er tilfelle. Kan ikkje matematikarar (her inne synest det å vere plenty!) køyre på med litt "vage" betraktningar også som ikkje er bestemt av nøye definerte reglar?
Så eg synest det er du som skal gå i skammekroken - eg vil i alle fall helse også denne tråden velkomen. Den kan vere ein enkel inngangsport for ein framtidig matematikar som snusar rundt om på sidene her, ved rett og slett ta del i ein slik "komersiell" diskusjonen og bli intererssert av den grunn. Det er ikkje alle som hoppar direkte på Weierstrass eller Laplace.
