Vel, det er mye i R1 som ikke nødvendigvis handler om funksjoner, men alt som gjør det, har som grunnlag generell funksjonslære. Dersom du bytter til S-matte er det et par emner i R1 som du ikke skal ha om, så hvis du sliter veldig med funksjoner kan det kanskje være lurt å bytte. Det må du nok finn...

D) \frac{(5^{-2} \cdot 3^{-3})^2}{(5^2 \cdot 3^{-2})^3} = \frac{5^{-2 \cdot 2} \cdot 3^{-3 \cdot 2}}{5^{2\cdot3}\cdot 3^{-2\cdot3}} = \frac{5^{-4} \cdot 3^-6}{5^6 \cdot 3^{-6}} = 5^{-4-6} \cdot 3^{-6+6} = 5^{-10} \cdot 3^{0} = \frac{1}{5^{10}} \cdot 1 = \frac{1}{5^{10}} \Leftrightarrow 5^{-10} Regle...

Multipliser begge sider med fellesnevner: [tex]6(x-3)[/tex]

Jeg ville sagt så fort som mulig, men det er egentlig opp til deg. Hvor lang inn i pensum har dere kommet?

Grunnen til at du kun ser en rett strek er fordi funksjonene har veldig høye stigningstall, derfor trenger du bare å zoome lenger ut, evt.
trykke på "flytt grafikkfelt" og dra i y-aksen, da vil avstanden mellom y-verdiene minke.

Oppgave c) kan du løse ved å regne ut [tex]f(x) = g(x)[/tex]

Den vokser mot [tex]\infty[/tex] ja, men hva skjer med brøken når nevneren blir uendelig stor?

Poenget er at når sin x = 0 så kan du definere alle løsningene på en form, i motsetning til alle andre verdier for x hvor du må ha to løsninger slik som du gjorde til å begynne med. Dette går fint, du har ikke gjort feil, men grunnen til at fasiten gjør det på denne måten er fordi det både ser mer e...

Fordi hvert omløp skal ha 2 løsninger når sinx = 0 . Når man skriver på generell form skal man gjøre rede for alle mulige løsninger for sinx = 0 . På den formen som du brukte, \pi + 2\pi n , vil du få: n = 0 \Rightarrow x = \pi + 2\pi \cdot 0 = \pi , da mangler du allerede løsningen x = 0 . n = 1 \R...

Du har [tex]sinx = 0[/tex] som gir 0 og [tex]\pi[/tex] i første omløp, [tex]x \in [0,2\pi>[/tex].
Derfor får du [tex]2\pi[/tex] og [tex]\pi + 2\pi[/tex]i andre omløp, [tex]x \in [2\pi, 4\pi>[/tex] osv.
Dermed må du ha [tex]x = n\pi[/tex], hvis du tar [tex]x = \pi + 2\pi n[/tex]
får du kun [tex]3\pi[/tex] i første omløp, bare [tex]5\pi[/tex] i andre omløp osv.

Hei, jeg er desverre ikke kompetent nok på dette området til å kunne gi deg noe godt svar,
men det jeg kan se ut i fra geogebra er at [tex]x=0[/tex] gir et topp punkt [tex](0,12)[/tex] for [tex]f(x)[/tex] når funksjonen er begrenset ved intervallet [tex][0,\pi>[/tex].
Håper dette hadde noen verdi og at du finner ut av det snart.

Det stemmer nok det boka gjør, men i denne oppgaven får du [tex]\phi=tan^{−1}(\frac{2}{-3})=−33.69°[/tex]
, og dermed må [tex](a,b) = (-3,2)[/tex] fordi det skal være [tex]tan^{-1}(\frac{b}{a})[/tex]. Da ligger punktet i 2. kvadrant, derfor må du legge til [tex]\pi[/tex].

Du sa selv at [tex](a,b)[/tex] må samsvare med [tex]tan^-1(\frac{b}{a})[/tex], da blir svaret i 2. kvadrant, punktet [tex](-3,2)[/tex]